«Sløyd var det faget jeg likte best på skolen. Jeg har fremdeles alle oppgavene jeg lagde hjemme. I hvert friminutt stakk jeg bort på sløyden for å arbeide, og sløydlæreren lot meg være der så mye jeg ville – bare jeg oppførte meg bra. Der fant jeg mitt kall, og siden utdannet jeg meg til møbelsnekker, trappesnekker og orgelbygger. Det siste året har jeg arbeidet som sløydlærer her på min gamle skole, og nå føler jeg at jeg er kommet dit jeg skal! Det er veldig gøy å arbeide med elevene.»
Ole Bentzon Kjørvik er tidligere elev ved Steinerskolen i Fredrikstad. Nå arbeider han som sløydlærer på sin gamle skole. Her intervjuet av Ninon Onarheim.
«Vi gir fremdeles de samme oppgavene i sløyden som dem jeg lagde her som elev. Det er en god grunn til at vi lager akkurat disse oppgavene, i forhold til å lære ulike teknikker og ha en god progresjon. Jeg har likevel prøvd å fornye det litegrann og byttet ut noen av oppgavene. Å lage sparkesykkel i 7. klasse er en helt ny oppgave som har vært veldig populær!»
Hvordan kom du på ideen om å lage egne sparkesykler i sløyden?
«Jeg har grublet litt over hvordan vi kan lage noe nytt og noe som elevene kan få bruk for. På hytta fikk jeg øye på et tre i naturen som hadde en veldig kroket sving og det fikk meg inn på tanken om sparkesykler i tre. Jeg fant frem et gammelt Penny board, demonterte det og lagde en sparkesykkel. Det var så enkelt og så gøy!»
«Jeg tok med sparkesykkelen på skolen – nå skal vi lage sparkesykler, sa jeg til elevene. Da var det noen som måpte og noen som synes det var kjempekult, noen trodde de ikke kom til å tørre å bruke den, og noen trodde det var en spøk. Men etterhvert har prosjektet blitt populært og andre elever spør om ikke de også kan få lage sparkesykler.»
Hva har vært den største utfordringen underveis i prosessen?
«Utholdenhet! Elevene gjør det litt annerledes enn jeg gjorde med demo-modellen. Det er vanskelig å finne 25 emner som er perfekte, så derfor lagde vi sparkesykkelen med to emner. Først var vi ute i skogen og fant passende emner til styre: en ca. 90 cm lang og rett stokk. Så måtte de lage et parti å stå på, her kløyvde de kubber og brukte sag, stemjern og klubbe for å forme dem. Elevene brukte klubbene de hadde laget i begynnelsen av skoleåret. Denne delen av prosessen tok nok mer tid enn de forestilte seg. Platået må være rett og fint, og det er mye hugging, rasping og pussing. Så skal de feste styrestangen og borre hull i platået og få stokken til å passe perfekt i hullet. Det var også utfordrende for mange. Prosessen kan være tung å drive, men så kommer elevene over en kneik og plutselig synes de det er veldig gøy. Det å erfare og oppleve den motstanden tror jeg er bra for elevene. Som lærer kan du bruke mye krefter på å få elevene til å jobbe i begynnelsen, men så kommer belønningen litt senere når produktet nærmer seg ferdig.»
«Til slutt festet vi gamle trucker fra Penny -eller skateboard til doningen, og her lå en utfordring: trucker er dyre å kjøpe nye, de koster 5- 600 kr. Så jeg forsøkte å finne brukte deler, og har brukt mye tid på å søke etter dem og sykle rundt og hente trucker til alle elevene rundt om i byen. Her kunne jeg nok involvert elever og foreldre i større grad.»
«Nå er flere av elevene ferdige med sparkesyklene sine. De øver med dem i skolegården og styrer ved å lene seg frem og tilbake, akkurat som på et skateboard. Du blir lagt merke til hvis du kjører med den i byen! Og elevene synes det er gøy. Jeg har fått tilbakemelding på at jeg traff spikeren på hodet med oppgaven – og det er hyggelig for en ny sløydlærer.»
Det er faktisk veldig gøy med sløyd, det er kanskje fordi sløydlæreren vår er så kreativ. Grunnen til at jeg liker sløyd er nok fordi jeg får bruke kroppen, det roer energien min. Frøya
Jeg synes det er veldig kult egentlig, å lage sparksykkel helt selv. Det er ikke alle skoler som gjør dette! Sløyd er et av favorittfagene mine, jeg synes det er gøy å lage ting. Ole
Foto: Beathe Schieldrop
