Spillet om dronene

Ved Oslo by steinerskole skriver ikke avgangselevene en tradisjonell årsoppgave, men en fordypningsoppgave. Til forskjell fra årsoppgaven arbeider de med fordypningsoppgaven kun det siste halvåret, fra januar til mars/april. Fordypningsoppgavene er knyttet til et fordypningsfag som eleven har hatt over to år. På en boklig linje som Humanistlinjen er det heller ikke noe krav om en praktisk-kunstnerisk del. Elevene skriver en nokså akademisk oppgave. Men de lærer å skrive og tenke selv. De lærer å lære.

Lotta puster ut; hun kan endelig slappe av etter en morsom, men hektisk sommerjobb blant yre turister på Frammuseet. Før sommeren avsluttet hun skolegangen ved Oslo by steinerskole. Der gikk hun på Humanistlinjen med fordypning i samfunnsfag de siste to årene.

Lotta valgte droner som tema for sin oppgave. Hun ønsket å undersøke konsekvensene av den raske spredningen av militære droner. I konklusjonen peker hun på at dronene bidrar til et nytt våpenkappløp mellom verdens stater, og at de endrer måten krigføring foregår på. I praksis bidrar de til å utviske folkerettens skille mellom stridende og sivile, og de muliggjør utenomrettslige henrettelser. Hvorfor dette temaet?

Jeg begynte egentlig å lese om kvinnelige soldater og moderne krigføring, og der dukket droner opp. Dessuten hadde vi foredrag på skolen av fredsaktivisten Alexander Harang, som snakket om droner og at utviklingen av droner og dronebruk går så fort at politikerne ikke greier å ha oversikt eller kontroll. Da jeg begynte å undersøke, fant jeg fort mye stoff. Det meste var på engelsk, og det var utfordrende. Men det viste seg å være en fordel at ikke alt var på norsk, da måtte jeg formulere alt selv og dermed tenke over alt jeg leste. At det var skrevet lite om droner på norsk, opplevde jeg som motiverende.

Hva slags kilder fant du?

For det meste lange rapporter, primært lagd av ulike humanitære organisasjoner, men også etterretningsrapporter som jeg fant på internett. Og avisartikler. Jeg fant få akademiske verker.

Kildearbeidet var en utfordring, men det var også nyttig. For eksempel støtte jeg på ulike tall i ulike kilder, så jeg måtte være kritisk og sammenlikne og tenke over hva som virket mest realistisk og troverdig.

Hvilke andre utfordringer måtte du bale med?

Jeg måtte jobbe mye med problemstillingen, og den ble også justert helt i slutten av prosessen. Samtidig var det utfordrende å komme i gang. Jeg var lenge bekymret for at jeg kom sent i gang med selve skrivingen, på tross av gode råd. Men jeg måtte gjøre det på denne måten – min måte var å lese mye før jeg kunne begynne å skrive. Slik har jeg alltid hatt det, tror jeg. Ellers var lese­mengden en utfordring i seg selv, å pløye seg gjennom alle disse rapportene for å finne ut om det var noe jeg kunne bruke. Gjennom prosessen var det òg krevende å holde i den røde tråden.

Etter lesefasen kom skrivefasen, og den gikk mye lettere ettersom jeg følte jeg hadde lest meg godt opp på temaet. Og da jeg var i gang med skrivingen, innså jeg hvordan jeg kunne bruke kunnskapen jeg hadde om emnet.

Hvor viktig vil du si at veiledningen er i denne prosessen?

Veldig viktig. Veilederen ser tingene utenfra, mens man selv mister oversikten. Til slutt er det også vanskelig å knytte alle trådene sammen og se sammenhenger mellom ulike avsnitt og deler, og til det trenger man hjelp. Etter en veiledningstime satt jeg som regel med aha-følelse som gjorde at jeg innså hva jeg måtte gjøre for å komme videre.

Hva har du lært, hva sitter du igjen med?

Veldig mye. Blant annet føler jeg meg mer sikker på meg selv. Jeg greide å skrive denne oppgaven, og jeg greide det til og med bra. Jeg har lært mye om verden og har fått et klarere bilde av internasjonal politikk og særlig maktkampen mellom verdens stater. Jeg skrev om droner, mest om militære droner, men oppdaget etter hvert at de bare er brikker i et veldig stort system, de inngår for eksempel i mange konflikter. Dronene i seg selv er ikke så viktige, måten de blir brukt på og formålet med dem er viktigere. Jeg lærte også viktigheten av gode definisjoner, spesielt når det kommer til omstridte ting. Terrorist og terrorisme er eksempler på noe som defineres svært ulikt fra land til land, og definisjonen man bruker, har mye å si for hva stater gjør og hvordan folk blir behandlet. Definisjonen er en del av et maktspill. Å tenke rundt slike ting er noe jeg har lært både gjennom oppgaven, men òg i undervisningen.

Dette er et emne du kunne skrevet en mye større oppgave om – skulle du ønske at du hadde mer tid, som i en tradisjonell årsoppgave?

Egentlig ikke. Det var fint at det ikke varte lenger, det var så intenst.

Det er ikke lenge Lotta får puste ut – om noen uker venter samfunnsviten­skapelige studier i Berlin. Erfaringen fra oppgaveskrivingen gjør henne godt rustet for dette.

Jeg føler meg mer sikker på meg selv. Jeg greide å skrive denne oppgaven, og jeg greide det til og med bra. Jeg har lært mye om verden og har fått et klarere bilde av internasjonal politikk og særlig maktkampen mellom verdens stater.

Samtale med Lotta Marie Bartschick av Steingrimur Njálsson.

Steingrimur Njálsson

forfatter og lektor ved Oslo By Steinerskole