Steinerpedagogikk som estetisk livsanskuelse. En visjon.

Det finnes gode grunner for å betegne steinerpedagogikken som en estetisk livsanskuelse. Helt fra barna er små, inngår estetiske opplevelser og arbeidsmåter som helt naturlige elementer i barnas utvikling og modningsprosess. Vil man forstå steinerpedagogikk, er det ikke dumt å oppsøke den der den er best, og det er etter min mening der, hvor kunstneriske uttrykk og estetiske erfaringer får leve et integrert og naturlig liv i barnets ulike faser.

Foto: Freddy Wike

Steinerpedagoger er opptatt av fantasien. Fantasien former alt i mennesket. En slik erkjennelse er ikke steinerpedagogikken alene om ­å ha. Men i steinerpedagogikken er en slik er­kjen­nelse blitt til en livsform. Fordi steinerpedagogikken er en estetisk livsanskuelse, er den kritisk til alt som reduserer de kreative evner i menne­sket. Der mennesket blir en arbeidsmaskin, en funksjon, en brikke, der mener steinerpedagogikken at mennesket frarøves noe dypt menne­skelig. Å arbeide akademisk med steiner­­­­peda­-go­gikk betyr blant annet å utarbeide steiner­­­­­­­­­­­­­­­pedagogikkens kritiske potensial.

Steinerpedagogikkens estetikk er et utslag av modernitet. Den er historisk sett et svar på en krise, der meningssammenhenger stadig mistet og mister fotfeste i menneskets og samfunnets liv. Den forsøker å gjenvinne menneskelighet og mening med livet ved å fremkalle de kreative evner i mennesket. Den arbeider ut fra en tillit til barnet og alt det som barnet har i seg. Men har steinerpedagogikken reflektert sin egen estetiske livsanskuelse? Lever den i den uten å reflektere over sitt opphav i modernitetens meningskrise?

Søren Kierkegaard ser fortvilelsen skimre bak enhver estetisk livsanskuelse. Enhver estetisk livsanskuelse er fortvilelse på den måten at enhver som lever estetisk, i bunn og grunn er fortvilet, – om man vet det eller ikke. Er steinerpedagoger fortvilet? Beror deres steinerpedagogikk på en ubevisst eller bevisst fortvilelse? Noen vil nok prøve å løpe vekk fra et slikt spørsmål. Da løper de vekk fra steinerpedagogikken som kulturskapende makt i de neste 100 år. Jeg tror det er de som tør stille et slikt urovekkende spørsmål, som med stormskritt løper inn i de neste 100 år. For er det noe samfunnet i dag trenger, er det mennesker som arbeider estetisk, men som samtidig vet noe om fortvilelsen, angsten og de destruktive sider ved mennesket. Det kan hende at steinerpedagogikken må revurdere noen av sine sentrale teoretiske posisjoneringer, for å kunne ta fortvilelsen og slikt sett det moderne mennesket, på alvor. Da er den også tro sitt historiske opphav.

Steinerpedagogikken trenger mennesker som både gjennomlever dens estetiske ståsted, og som våger å se fortvilelsens spor i det pedagogiske og estetiske arbeidet. Fortvilelsen gjør oss menneskelige i dypeste forstand. Fortvilelsen vitner om mennesket som ikke greier å bryte ut av angsten. Menneskelig liv er brutt, tyngdekraften er ikke bare et naturlig fenomen, men gjennomsyrer menneskets sjel og ånd.

Estetikk kan la oss leve lett og dumt på over­flaten, estetikk kan forføre enhver til et liv i selvbedrag og løgn, estetikk har ideologiske skyggesider som fører direkte til det onde som en mulighet i mennesket. Dette vet fremtidens steinerpedagoger. Derfor har de tilegnet seg kritikk og refleksjon som iboende elementer i begrunnelsen av deres estetiske arbeidsmåter.

Fremtidens steinerpedagoger lever ikke bare i harmoni med natur, bærekraft og estetiske arbeidsmåter. De vet om fortvilelsen bak enhver bekjennelse til det estetiske.

Fremtidens steinerpedagoger minner om en menneskelighet det digitale samfunnet glemmer. Dramaet mellom godt og ondt er fortsatt gyldig selv om teknologi tar over store deler av livet.

Fremtidens steinerpedagoger verner om menneskets kreativitet. Men den vet å sette denne kreativiteten inn i enn etisk ramme.

Fremtidens steinerpedagoger er godt skolert i filosofi, etikk og pedagogikk ved livets mange avgrunner. De vet om kunstens livsbetydning der alt synes å forstumme. De vet at et smil fortsatt gir mening, hvis vi plutselig visste at jorden bare har 10 minutter igjen.

Fremtidens steinerpedagoger stråler ut glede, begeistring og varme til tross for at fortvilelsen er en underkjent drivkraft i menneskets indre. Steinerpedagoger vet at kunst kan gi barn noe uerstattelig med på livets vei når det gjelder å uttrykke hva som bor i dem.

Fremtidens Steinerhøyskole i Oslo er en sjelden akademisk og pedagogisk oase, der både den dypeste og smerteligste tanke gis rom til å kunne bli satt ord på, og den høyeste jubel og glede gis en mulighet til å bryte ut i herlig, livsbejaende sang.

Steinerpedagogikkens styrke er ikke bare kunstpedagogikken, men å ta vare på verdien i det svake, det u-normale og det som ikke lar seg presse inn under allmenne kriterier. Å tenke steinerpedagogisk spesialpedagogikk i tråd med viktige distinksjoner innenfor etikk, estetikk og postmoderne filosofi kan være av stor betydning for utviklingen av steinerpedagogikkens plass i fremtidens samfunn.

Kort sagt: Mot til nye, kreative impulser er mottoet som fører den kreative steinerpedagogikken inn i fremtiden, forutsatt at den vil være en kulturskapende kraft.

Oppdragelse, oppdragelse, er det verden trenger!

Søren Kierkegaard

Foto: Freddy Wike

Henrik Holm

Professor i filosofi og forskning­s­leder ved Steinerhøyskolen i Oslo. Doktorgrad i filosofi ved Teknisk Universitet Dresden og doktorgrad i musikk ved Norges musikkhøgskole.