Steinerskolen Eidsvoll

Bare et steinkast fra den mest kjente historiske bygningen i Norge, selveste Eidsvollsbygningen, ligger en av Norges nyeste steinerskoler.

Det var i 2002 at Steinerskolen Eidsvoll åpnet sine dører for de første elevene. De hadde fått leie en bygning av kommunen for en rimelig husleie. Det er et hus fra 1860-tallet som på mange måter har noe til felles med Peder Ankers gamle stasbygning; et stort hvitmalt hus med fløyer i begge retninger og en ærverdig, men slitt inngangsdør. Jeg blir fortalt at det var bygget som en privatbolig, men har siden huset institusjoner som Emma Hjort.

Skolen utviklet seg frem til 2007 da den fikk sin første 10. kl. Siden da har det vært en 10-årig skole med fådelte klasser. Elevtallet har vært ganske stabilt de siste 3–4 årene på mellom 50 og 60, og i dag er de 58 elever på skolen.

Klasserommene er små, så det er fulle klasser med 12–14 elever. De kommer fra et stort område, og siden det bare er 35 minutter med tog til Oslo, er det flere av lærerne som pendler derfra.

Det var en foreldregruppe som startet skolen, og pionerfasen blir betegnet som litt «turbulent».

En liten skole

Når jeg spør daglig leder Lena Mutlak om hva som er særegent for skolen, svarer hun at dette er en liten skole. Det skaper en slags hjemmefølelse. Alt er lett gjennomskuelig, og det er derfor lettere å ta grep hvis det skulle oppstå situasjoner med mobbing eller annet blant elevene. De har et godt samarbeid i kollegiet og med foreldrene. Mange av kollegene vil gjerne gå på kurs. Før var det mange av lærerne med liten steinerpedagogisk utdannelse, men det er blitt annerledes nå. Omtrent hele kollegiet er på Oslokurset hvert år, og flere går på videreutdanning på Berle.

Jeg får selv kjenne på denne «hjemlige» atmosfæren når jeg får være med på torsdagsmåltidet der alle benker seg rundt ett bord på kjøkkenet. Praten går livlig, og så snart vi er ferdige, beveger vi oss opp i andre etasje til et av klasserommene der lærermøtet skal finne sted.

Lena forteller også at elevene får et varmt måltid om dagen, og at de har spansk og engelsk fra 2.kl. Det er jo spesielt, og jeg spør hvordan det kan ha seg.

– Vi hadde en diskusjon for flere år siden da vi så på hvilke språk som er mest utbredt i verden, og kom frem til at spansk ville være et godt valg. Da bestemte vi oss for det og søkte så lærer.

Utfordringer

Jeg vil vite hva deres største utfordring har vært, og hvordan de har løst det.

– For ni år siden holdt skolen på å gå konkurs. Siden vi hadde lagt til side noen penger og satt dem på en låst byggekonto for senere bruk, måtte vi søke direktoratet om å få bruke noen av dem for å komme over kneika. Det fikk vi lov til. Takket være en knallhard kadaverdisiplin der vi sparte på alt, til og med delte kladdebøker for å spare, så klarte vi oss, og nå har vi god økonomi. Lønningene er forholdsvis gode, og da reiseveien med toget til Oslo ble forkortet med flere minutter, ble det lettere å pendle. Alt dette har hjulpet oss på rett kjøl.

Vi har et ganske ungt kollegium som drar godt sammen. Vi tenker ikke på å bli en stor skole, og foreløpig er vi fornøyd med å ha små klasser selv om fådelte klasser kan være en utfordring.

– Har dere noen visjoner for fremtiden?

– Vi tenker jo på å bygge. Bygningen her er gammel og slitt, og siden den ikke er vår, kan vi ikke gjøre så mye med den. Vi håper å finne noe nytt i alle fall, enten en bygning eller en tomt der vi kan få noe som er vårt eget.

Så vil vi gjerne være en åpen og synlig kulturfaktor i vårt nærmiljø.Vi har et svært godt forhold til kommunen, og det vil vi fortsette med. Vi har fått et godt rykte, og det er viktig å pleie godt.

Så vil jeg også nevne at vi har et veldig godt redskap for konfliktløsning som er utarbeidet i samarbeid med Johan Galtung. Det er vi godt fornøyd med.

Det var et svært hyggelig møte med Steinerskolen Eidsvoll denne senvinterstorsdagen. I 4.–5.klasse spilte de Bjørnen sover for meg på fiolin og rytmeinstrumenter. Det lød flott! 8.–9. klasse hadde fått en ekstra sløydtime for å vise meg trommene de holder på å lage. Ole Bjørn som er sløydlærer, har arbeidet som trommemaker og gjort det til en populær tradisjon for dette alderstrinnet å lage trommer. Elevene var tydelig stolte av arbeidet sitt og satt fordypet i det utfordrende arbeidet med alle detaljene som skal gjøres nøyaktig og presist. Det var veldig gøy å få del i prosessen, og det var tydelig de hadde forberedt seg til besøket. Da føler man seg veldig velkommen. Takk til Steinerskolen Eidsvoll for en fin dag på skolen deres!

5. og 6. kl har sjakkturnering i forbindelse med en matteperiode.

Trommelaging på sløyden.

Foto: Jonathan Steen

Astrid Bjønness

Astrid Bjønness, hovedfag russisk fra Universitetet i Oslo, mangeårig lærer i språk og historie på videregående trinn, Steinerskolen i Vestfold.