Steinerskolen i Bergen – gratulerer med 90 år!

Rudolf Steinerskolen i Bergen startet i 1929, bare ti år etter den første skolen i Tyskland, og er dermed blant de eldste steinerskolene i verden. Skolen er en kombinert barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Skolen feiret bursdagen med en storslagen forestilling og fest i Grieghallen 20. oktober 2019. Det var utstilling av elevarbeider, foredrag, musikalske og kunstneriske innslag hele dagen, og feiringen ble avsluttet med en festforestilling i den vakre salen. I anledning jubileet bringer vi her en liten fortelling om den første læreren ved Steinerskolen i Bergen; Borghild Tunold Sørensen.

«Ikke alle veier fører til Rom,

men på veien dit, fant jeg stien

som gikk dit jeg skulle!»

(En av Borghild Tunold Sørensens elever.)

Vi husker vel alle den første skoledagen – spenningen over alt dette nye, forundringen over alle festkledde mennesker som var kommet for å se at jeg av alle skal begynne på skolen! Og så frøken eller læreren – dette nye mennesket i ens liv som kanskje blir en slags ny mor eller far.

Jeg tenker at denne første læreren man har – på godt og mindre godt – er et uendelig betydningsfullt menneske i ens liv – nesten som et slags vesen som kan forvandle ting på et indre plan. Det kan selvsagt både mor og far og resten av slekten også – gi impulser som bringer en dit man skal i livet, men det er likevel noe eget med det man får fra disse første lærerne.

Spenningen over første skoledag var antagelig større i «gamle dager» enn i dag – i 1929 fantes det få barnehager eller dagmamma-ordninger, de fleste barn var hjemme med en voksen inntil skolen tok over både opplæring og oppdragelse. I dag finnes det så mange «nye lærere» rundt et oppvoksende barn, og sammen med alt det som «det moderne» har med seg, får kanskje ikke «den første læreren» så stor betydning for livsveien som før i tiden. Vi får sette et stort kanskje ved et slikt utsagn! Det som i hvert fall er sikkert er at finklærne var på både for de tretten barna og deres foresatte denne første skoledagen høsten 1929 utenfor en villa på Kalfaret i Bergen. Det må ha vært en minnerik dag, ikke minst for frøken Borghild Tunold, som sammen med eurytmilæreren Hilde Jung, var de første lærerne på den helt nye steinerskolen.

Frøken Borghild Tunold Sørensen

To lærere og tretten barn utgjorde skolen i en villa på Kalfaret, et lite stykke utenfor det som den gang må ha vært sentrum av byen. Villaen rommet «klasseværelset, eurytmiværelset og et værelse som gjorde tjeneste som lærerværelset, samtidig som det var bolig for eurytmilæreren frøken Hilde Jung.»

En av elevene i denne første klassen skrev senere: «Men skolen var først og fremst lærerinnen vår – Borghild Tunold – som med forståelse og kjærlighet både til sine fag så vel som overfor den enkelte elev, førte oss gjennom farger, toner og ord inn i den ukjente verden av kunnskaper.»

En annen elev skrev: «Jeg husker henne som en snill frøken. Hun hadde alltid på seg enten et blått forklé eller ett med små blomster. På forklerne var det to store lommer – i den ene hadde hun et viskelær som hun brukte til å hjelpe oss med når vi hadde streket feil eller lignende. I den andre lommen hadde hun en kniv – til å spisse blyanter med når de knakk. Om blyanten knakk mer enn to ganger i løpet av en time, ble hun lei seg og sa at vi måtte være mer forsiktige for vi hadde slike fine blyanter.»

Nok en elev gjør seg denne refleksjonen i voksen alder: «Hun forberedte seg fantastisk godt til skoledagen. Så hun noen gang i en bok i timene? Lange fortellinger kunne hun utenat. Her var det aldri snakk om å lese opp fra en bok. Hun fortalte oss alt som en spennende, dramatisk historie. Slik var det enten det var eventyr, fra vikingesagaen eller fra gresk mytologi. Den siste viking av Johan Bojer, for eksempel, ble fortalt så vi så all dramatikken for oss og levde oss inn i historien – vi «kjente» personene!»

Men Borghild hadde også temperament og kunne være ganske sta: «Vi holdt på å øve inn et skuespill, og jeg skulle holde rundt en av jentene i klassen. Jeg var vel da kommet i den alderen at jeg syntes dette var ganske flaut og ville slett ikke. Da ble frøken skikkelig sint, og konkluderte med at alt arbeidet med dette spillet umiddelbart skulle avblåses! Jeg angret og prøvde å blidgjøre henne, men nei, spillet ble avlyst! Dette plaget meg for jeg følte jeg ødela for alle, men vi hadde samme gode kontakt etter denne episoden!»

Som kollega i årene etter krigen minnes Nils Gustav Hertzberg hennes ufravikelige krav om kvalitet: «Hun var streng og påståelig og fordret bestemt at skolens timeplan ble lagt slik at klasse­-læreren pliktet å være tilstede – for disiplinens skyld, når hun skulle ha Hertzbergs klasse i sang. Like intens var hun i arbeidet i egen klasse – hun krevde presisjon og orden overalt. Tingene skulle bearbeides så dypt at de åndelige kvalitetsverdier kom til syne!»

Fortellingene om «den første lærer» er mange, men her i Bergen finnes fortsatt historien om da Borghild Sørensen ble arrestert: «Da hun og Sørensen bodde under Ulrikken, forberedte hun seg ofte ved en aftentur på veier i Isdalen. Der inne i dalen øvde Borghild eurytmi og språkforming så det klang mellom fjellene – inntil to politikonstabler en dag grep henne fast fra hver sin side. Uten å ense hennes protester og uforståelige ordbruk fører de henne i politibilen til rådstuen. En omsorgsfull vandrer hadde tilkalt hjelp for ‘den sinnssyke’. Sørensen ble budsendt og de pengelense steinerskolelærere ble kjørt hjem i «Svartemarja»! Fru Sørensen fortalte selv historien under sprutende latter, og hun slo seg på lårene. «Nei, helt tilstede på jorden har jeg vel for så vidt aldri vært!’»

Borghild Tunold Sørensen med sine tretten elever i 2. klasse, august 1930. Tydelig at det er det første skoledag – se hvor stivpyntet guttene i bakerste rad er! (Ukjent fotograf.)

Jørgen Lunde

tidligere steinerskolelærer ved Steinerskolen i Bergen.