Ved fritidshjemmet på Steinerskolen i Arendal er det måltidet som er ettermiddagens store høydepunkt. Da skal vi alle sette oss til bords og sammen nyte et godt måltid.
Hver høst begynner man litt på nytt på fritidshjemmet fordi gruppen forandrer seg. I fjor var vi bare 17 barn på fritidshjemmet og alle kunne sitte sammen rundt et bord på kjøkkenet. I år er vi 30 barn fra 1. til 3. klasse og vi har måttet ta i bruk rommet ved siden av kjøkkenet, for å få plass til alle.
En ettermiddag på fritidshjemmet er kort, men skal maten bli god, sunn og vellaget, så trengs det tid, og vi har funnet gode rutiner for å få det til. Noe må forberedes dagen før og iblant gjøres forberedelser i 1. klasse når de lager sin formiddagsmat. Barna får være med om de ønsker det, både i tilberedelse av maten og dekking av bord med duk, lys og alt som trengs til et hyggelig måltid – og det er alltid barn som vil være delta i arbeidet.
Måltidet
Når klokka ringer og det er tid for mat, kommer alle inn, vasker hender og finner sin faste plass ved bordet. Vi synger «Jorden nærer lite frø» før vi starter. Deretter fordeles oppgavene med å tenne lys, servere mat og skjenke vann. Når alle har fått det de trenger, så er det noen som får lov til å dele ut bestikk. På den måten tar alle del i at måltidet kommer i gang og alle begynner å spise samtidig. Roen senker seg i et par minutter mens de første munnfullene med mat når sultne mager. Det er viktig at alt er klart når måltidet skal starte, alt må være på bordet, for kun på den måten kan man få ro. Det er ingen voksne som går til og fra, også de voksne skal ha en rolig stund. Etter hvert kommer samtaler i gang, planlegging av lek, gode historier fra helgen eller kanskje en vits eller en gåte. Alle får ordet og vi lytter til den som forteller. Vi kan sitte lenge, prate, le og nyte maten og stunden sammen. Vi avslutter når de fleste begynner å bli ferdig, og sier sammen verset vårt: «Takk for maten den var god, vi er alle mette no» først etter det kan man gå fra bordet.
Så er det på tide med oppvask, vask av bord og feiing av gulv. Med så mange barn som vi har i år, blir det fort litt kaos når alle skal gå fra bordet samtidig og rydde. Derfor har vi innført ryddedager, der barna på de forskjellige bordene bytter på å ta jobben, mens de andre barna går ut eller setter i gang med lek inne. De første dagene var det litt vanskelig, og mange av barna ville ikke rydde, men det har etter hvert blitt en populær jobb! Og har man har vært borte en dag og gått glipp av ryddedagen, så er det noen som synes det er litt trist, men vi kan jo alltids trenge en ekstra, hjelpende hånd!
Måltidet har stor betydning
Hvorfor lar vi barna ta del i matlaging og oppvask? Hvorfor bestemmer vi hvor de skal sitte og hvorfor vil vi at måltidet skal være mer enn bare å mette magen? Dette er noe jeg har vært opptatt av de årene jeg har vært leder ved fritidshjemmet.
Jeg opplever at det å legge mye arbeid i måltidet gir mange fordeler, både sosialt og ernæringsmessig. At maten skal være sunn og god er en selvfølge, vi har valgt å legge oss på en tilnærmet vegetarisk meny både ut fra et ernæringsmessig hensyn og et miljøperspektiv. Sunn, økologisk mat får vi fra vår faste leverandør, eller vi bruker grønnsaker som har blitt hentet av eldre elever fra vår andel av det lokale andelsbruket, eller fra skolehagen vår. At noen av råvarene vi bruker, kommer fra andelsbruket eller skolehagen, gir et perspektiv på hvor mat kommer fra. Her har 6. klasse arbeidet om våren og 4. klasse har vært ute i åkeren og jobbet hardt. Kanskje er det en søster eller bror som har vært med på å gjøre den jobben? Vi er også heldige som får nystekte rundstykker eller brød bakt av førsteklasse på fredager. Noen ganger er det bakt i skolens bakerovn, og da har vi sett at bakerovnen har blitt fyrt opp og kjent duften i løpet av dagen og vet hva som venter når ettermiddagen kommer.
At barna deltar i matlagingen fører til at de får eierskap til maten, de rasper gulerøtter, kutter grønsaker, smaker til med krydder og gleder seg over at de andre barna liker maten de har laget. At vi dekker et vakkert bord, fører til at de selv synes det er viktig at måltidsituasjonen blir en hyggelig stund. Å få lov til å rydde av bordene, sette i oppvaskmaskinen og vaske bordene, styrker barnas følelse av at vi har bruk for deres hjelp, og det gir dem en mestringsfølelse. Jeg tror at barn som får lov til å delta i nødvendige gjøremål får økt selvfølelse og en følelse av å være del av et felleskap.
Det sosiale aspektet er om mulig enda større, som nevnt har vi litt utfordringer om høsten med en ny barnegruppe. Vi må tenke nytt og bruker tiden frem til høstferien for å finne de beste løsningene. Hvordan løser vi mangel på tid for å få maten ferdig? Hvordan får vi plass til alle barna ved bordene? Og viktigst, hvordan gjøre dette på en så grei og skånsom måte for barna, og på en måte hvor de blir delaktige.
At vi har faste plasser som de voksne har bestemt, gir barna mulighet til å bli kjent med noen de kanskje ellers ikke hadde tatt kontakt med. Barna får plasser på tvers av alder og kjønn, og det er nøye gjennomtenkt. Her har vi muligheten til å hjelpe de som ikke alltid er så gode til å knytte vennskapsbånd og legge til rette for at barn skal se hverandre ordentlig for første gang eller i en annen setting enn de pleier ute i skolegården. Kanskje er det noen som ikke helt finner noen i sin klasse å knytte seg til, men kan finne en fra en annen klasse ved måltidet på fritidshjemmet. Også i matlagingen er det sosiale viktig fordi vi har mulighet til å skape nye vennskap ved at barn som ikke kjenner hverandre så godt, kan jobbe sammen, de eldre viser de yngre, og sammen får vi det til.
Gode vaner
Jeg har troen på at vi som voksne kan skape gode minner og gode vaner hos barn ved å gi dem sunne, gode matopplevelser på fritidshjemmet. Ja, fritidshjemmet skal være mye fri tid til lek, men det betyr ikke at barna ikke ønsker å være delaktig i det viktige arbeidet med å tilberede et måltid. Vi skaper også gode vaner for hvordan man oppfører seg ved et måltid, vi jobber aktivt med bordmanerer. Vi venter på hverandre, vi serverer hverandre og vi deler på det vi har. Er det pålegg som blir servert, så tar man ikke mer enn nødvendig så blir det nok til alle. Vi tar hensyn, sender til hverandre og man spør på en ordentlig måte om man har lyst på mer eller om noen kan sende osten eller smøret. Kun på den måten blir måltidet en hyggelig stund der alle får nok mat og blir mette. Vi gir plass for de gode samtalene der alle ved bordet får delta og alle blir hørt.
Ved å skape en plass for bygging av relasjoner ved måltidet vil vi få tilfredse barn på fritidshjemmet, barn som har fått venner på tvers av alder og kjønn som de kan møte i friminutt og i skolegården.
Menyen hos oss
Mandag: Fiskegrateng
Tirsdag: Grøt (havregrøt– havre/hirse om vinteren og müsli om våren)
Onsdag: Pasta, ris eller pizza med fritidshjemmets favoritt tomat- og grønnsakssaus
Torsdag: Brødmåltid med ost, grønt og hjemmelaget syltetøy
Fredag: Restemat – vi får alltid brød eller rundstykker fra 1. klasse og noen ganger supperester fra kollegiemøtet torsdag
Ellers bruker vi det vi har igjen i kjøleskapet, det meste kan brukes som pålegg eller påfyll i suppa.
Fritidshjemmets favoritt:
Tomat- og grønnsakssaus
til 30 barn og voksne
1 kg gulrøtter
2 gule løk
2–3 fedd hvitløk
2 brokkoli
2–3 bokser økologiske, knuste tomater
Krydderurter man har for hånden, f eks basilikum eller bergmynte
Del opp løk i 5 til 8 biter, finhakk hvitløk og fres dette i olje. Hell over knuste tomater og ha oppi gulrøtter og brokkoli (disse trenger ikke finkuttes.) La det koke mørt før du kjører det hele til mos med stavmikser og smak til med krydderurter og eventuelt urtesalt.
Denne oppskriften kan man variere med forskjellige grønnsaker ut fra hva man har tilgjengelig. Her er det godt med for eksempel litt persillerot, sellerirot, pastinakk, kålrot eller om man har andre grønnsaker man må få brukt opp. Etter høstfesten i år laget vi saus med gresskar og squash i også. Det viktigste er at det ikke er for mye av de søte rotgrønnsakene, men at man balanser godt med sødme og skarpere smaker.
Server med grove økologiske pastaskruer, ris eller ha sausen som topping på pizza. Kan også smøres på brødskiver med ost stekt i ovnen. Egner seg godt til å fryse.
Enkel fiskegrateng til 30 barn og voksne
800 gram økologisk laks eller torsk (gjerne blandet)
Lag tykk hvit saus av
1 dl hvetemel
2 l melk
100 g smør
Salt, pepper og muskatnøtt
Grønnsaker etter ønske, men revet gulrot, purre eller brokkoli i små biter passer fint
En pakke økologisk makaroni kokes på forhånd
Brødrasp (tørkede skalker av 1. klasse brød som knuses eller raspes)
Legg makaroni, grønnsaker og fisk i en ildfast form. Ha over saus og strø brødrasp over. Stek i ovnen på 200 grader i 20–25 minutter.
