Det var et uvanlig skue på scenen da avgangselev Christopher Alterhaug la frem årsoppgaven sin ved Steinerskolen i Trondheim i mars 2015. På en selvkonstruert sykkel entret han podiet for å dele høydepunktene fra oppgaven: «Sykkelen – bare et fremkomstmiddel?»
Tro det eller ei, men temaet jeg startet med var fjernstyrte helikoptre, av alle ting. Jeg hadde planlagt å skrive noe rundt det fjernstyrte helikopteret og hvordan de forskjellige delene påvirket hverandre og mekanisk hang sammen. Selv om et fjernstyrt helikopter og en sykkel ikke har mye til felles, var det dette som ledet meg til å skrive en årsoppgave om sykkelen.
Fremtidens fremkomstmiddel
Sykling med hensyn til miljøet var hovedtanken bak oppgaven min, selv om den endte opp større enn som så. I teoridelens problemstilling skrev jeg: «I hvilken grad kan sykkelen være et miljøvennlig og helsebringende fremkomstmiddel ?»
Utslippene fra transport har økt med 10 % de siste ti årene. Veitrafikk er den største utslippskilden. På nettsiden Miljøstatus.no står det at transport står for 32 % av de samlede klimagassutslippene i Norge. Hvis flere sykler, kan dette endres.
Det største potensialet for økt sykling er i byer og tettsteder der mange mennesker har kort avstand til sine viktigste reisemål. Det er også i byer og tettsteder at flest personer er plaget av luftforurensing og støy, og det er stor arealknapphet. Jeg mener at sykkelen er fremtidens fremkomstmiddel!
Gjenbruk
En av grunnene til at jeg valgte denne oppgaven var å tenke gjenbruk for å bidra til bedre miljø og utnyttelse av ressurser som ellers ville ha blitt kastet. I den forbindelse ville jeg avklare forskjellen mellom resirkulering og gjenbruk. Resirkulering er å bruke materiale fra avfall som råstoff for å produsere nye varer eller ressurser, mens gjenbruk angir bruk mer enn en gang. I mitt arbeid med sykkelen er det hovedsakelig gjenbruk jeg har benyttet meg av.
Sykkelen ble laget av gjenbrukt materiale. En stålramme fra 60-tallet fra en damesykkel, i motsetning til de fleste rammene nå til dags som er laget av aluminium pga. den reduserte vekten. Det blir nesten styrke kontra vekt, og da gikk jeg heller for styrken som stålet gir. Jeg brukte diverse deler fra andre gamle og brukte sykler som ble funnet under prosessen, et trestykke ask som styre, og en vaier som erstatter bunnrøret for å bevise at det er ikke er mer som skal til.
Jeg lærte å bruke sveiseapparat, vinkelsliper, søyleboremaskin med elektromotordrift og tannhjulsoverføring, gjengeverktøy, dreiemaskin, trehøvel og en håndholdt gassbrenner. Jeg fikk en liten «demo» på hvordan det er å smi og etterpå fikk jeg prøve meg på min egen sykkel, med nøye oppfølgning fra veilederen min. Dette var gøy, og jeg har fått tips om smikurs, men jeg blir nok ikke å gjøre dette riktig enda, kanskje om et par år.
Arve Margido Grøtte, tidligere Norgesmester i sykling, var ekstern sensor for Christopher. Han ble imponert over oppgaven og den avanserte kunnskapen om sykkelen og sykling som Christopher hadde opparbeidet. Nå har han et åpent tilbud om å jobbe hos ham.
En oppgave blir til
Det beste av alt var nok å få et helt år til å arbeide. Dette var også en faktor som gjorde meg veldig motivert til å gi alt og fullføre årsoppgaven med glans. Jeg føler meg av og til litt som den «trege» typen, men på grunn av denne årsoppgaven kunne jeg bevise at det var tak i meg, nettopp fordi jeg fikk den tiden jeg trengte.
Alle utfordringene jeg støtte på var egentlig det morsomste, fordi jeg lærte så mye av dem. Men også det å ha så trivelige veiledere rundt meg, – jeg ble så inspirert av disse kunnskapsrike personene at jeg ville vise de at jeg kunne være like «stor» som de.
Til andre som skal skrive oppgave vil jeg si: – Ikke tenk på utfordringene du vil støte på, tenk heller på det du har og det du skal gi i løpet av året. Snakk med de rundt deg, veilederne dine og ikke minst de andre som også skriver årsoppgave. Det vil gi deg motivasjon og inspirasjon til å fortsette, og du vil få et bedre resultat.
Jeg føler meg av og til litt som den «trege» typen, men på grunn av denne årsoppgaven kunne jeg bevise at det var tak i meg, nettopp fordi jeg fikk den tiden jeg trengte.
Samtale med Christopher Alterhaug av Ninon Onarheim
