En kort biltur fra sentrum av Vilnius finner vi byens steinerskole i en skolebygning som ligger inneklemt mellom grå blokker og gamle trehus. Her ble vi mottatt en tidlig marsdag i år av den ganske nye kontordamen og en av pionerene Ausra Puskunigiene, som har vært lærer her siden starten for over 20 år siden.
Den første steinerskolen i Baltikum ble grunnlagt i Estland i 1989, og snart fulgte både Latvia og Litauen etter. I dag er det 14 steinerskoler i Baltikum, tre i Litauen. I Vilnius fikk de overta en gammel, grå og slitt skolebygning som sårt trengte mer enn en ansiktsløfting. Det var et trist syn å komme dit på besøk i 2006 med en klasse fra Norge. En av elevene spurte om det var lov å ha skole i en slik bygning! Og da hadde de holdt til der i 12 år allerede! De drømte om å få oppgradert bygningen. Elevene strømmet til, og lærere reiste på kurs og ble dyktige og engasjerte, men forholdene i bygningen var like dårlige. Men endelig – for 2–3 år siden, fikk de tilslag på en søknad til EU, og de kunne begynne på renovasjonen. De 500.000 euro de fikk holdt til å få de fleste klasserom satt i stand og noen få spesialrom. Selv klarte de å skrape sammen 200.000 euro som de brukte til «hjerte» i skolen, et aktivitetsrom og en gymsal som ligger rett innenfor inngangen til skolen.
Vi blir tatt med rundt og får se noen av småklassene der det kryr av barn. I tredje klasse får vi se en stor steinmølle som de forteller er laget av en 12.klassing som årsoppgave. Elevene viser oss hvordan den virker. Vi kikker inn i gymsalen der noen elever spiller basketball. «Det er vår religion», forteller en av elevene. Ja, vi har alle våre nasjonalidretter, og i Litauen er det basketball, derfor er gymsalen strategisk plassert og kan benyttes i frikvarterene.
På veggene i inngangspartiet henger tegninger som imponerer. Noen av dem er fra en årsoppgave, og andre tegninger av sko fra 9. klasse. De er utrolig gode! Vi forstår fort at det er temmelig høyt nivå på kunstundervisningen. Vi kommer også inn i maleundervisningen der 11.klasse er i full gang og så opptatt med sitt at de ikke ser opp en gang der de står ved hvert sitt staffeli. Etter omvisningen setter vi oss ned på lærerværelset for en prat. Noen flere lærere kommer til, og vi får høre om situasjonene for skolen.
De feiret 20 års jubileum for et par år siden, og har fulle klasser hele veien. Kontordamen forteller at hun får henvendelse på telefon hver eneste dag fra folk som vil ha barna sine inn på skolen, men det er ikke plass. Til kommende førsteklasse er det allerede 60 søknader, og det var det i fjor og året før også. De kan ta inn 25 elever og må avvise de andre. I år inviterte de alle de 60 familiene som hadde søkt og fortalte at de ikke har plass, men de kunne hjelpe til med en ny skole, både med lærere, veiledning, kursing osv, men ikke med lokaler. Nå er det opp til den gruppen om det blir enda en steinerskole i Vilnius. Det er det plass til.
For noen år siden hjalp kollegiet til med å starte opp en «naturskole». De hadde en tomt utenfor byen, og der har de startet en skole som kalles «Den Grønne Skole». De har allerede 5 klasser, og den vokser. Steinerpedagogikken er populær i Litauen, og vi spør hvorfor. Den offentlige skolen er så streng og kravstor at mange vil noe annet, sier de. Og hva skjer med de som ikke klarer presset? spør vi. Ja, det er et stort spørsmål. Det vet vi ikke. De liksom bare forsvinner, er svaret. Her er det store mørketall for landet som helhet.
Det er tre steinerskoler i Litauen, foruten Vilnius er det Kaunas og Kazlu Ruda. De har fulgt litt forskjellige retninger, men er nå enige om at de trenger mer samarbeid og har begynt et lite forbund med Ausra som leder. På den måten vil de kunne tale med en stemme overfor myndighetene. De har godt forhold til dem og blir brukt til konsultasjoner og rådgivning, så på lang sikt kan det være at de kan influere skolesystemet i landet.
Skolen måtte renovere hele bygget.
Foto: Steinerskolen i Vilnius
