Yrkesfag leverer varene

Hva gjør man når leveranser uteblir og 2. klassingene står uten skolemateriell? Ved Steinerskolen på Hedemarken fantes løsningen i egne rekker – på yrkesfaglig linje.

19 spente 7-åringer stiger inn i sitt klasserom. Skoleåret er godt i gang. Det henger vakre malerier av bokstaver og tall på veggene. Hånd­arbeidsposer med arbeid i prosess henger på knagger langs veggene.

Mye er akkurat som det skal i en 2. klasse på Steinerskolen. Men noe så essensielt som pennal, mangler denne gjengen fortsatt. For leveransen med stoffpennal som læreren hver høst møysommelig fyller med 20 Stockmar fargestifter og fargeblokker til hver og en, ble forsinket til skolestart. Varen var utsolgt fra forhandler.

– Vi syntes det var leit at arbeidsverktøyet deres ikke lå klar til skolestart. Det er noe med følelsen av at deres arbeidslyst er ventet, sier 2. klasse­­­-lærer Ellen Christine Eriksen.

– Det er dessuten tungvint at vi kun har farger til låns i klasserommet legger hun til.

Ukene gikk, og leverandøren kunne bare antyde et håp om levering i løpet av høsten. Men nå er irritasjonen snudd til entusiasme, for opp på banen kom skolens egen avdeling av helse­pedagogiske elever på videregående trinn. Nå har de ni elevene på linjen det travelt. De har en viktig jobb å fullføre, fordi 18 ivrige 2. klassinger venter på deres arbeid. De skal levere egen­produserte skinnpennal til 2. klassingene.

En produksjonslinje

Helsepedagogisk lærer og drivkraft for dette prosjektet, Peter Pots, er glad for at elevenes arbeid har en direkte nytte.

– Når elevene kommer på videregående nivå, skal de lære å stå i et yrke. Det vi skaper på skolen heretter, skal vi lage til andre, forteller han.

Til forskjell fra tidligere år, hvor eleven skaper kunst og håndverk som sendes med hjem til jul og sommer, skal elevene på yrkesfaglig få erfaring med å stå i en produksjonslinje.

– Derfor er det kjærkomment at det vi lager trengs i et kvantum av en viss størrelse, sier Pots.

Øvelse i presisjon

I prosessen har elevene skåret til og farget geite­skinnet. Deretter sys delene sammen og vakre bordrekker preges inn i skinnet. Elevene har også smidd eget verktøy til arbeidet i skolens smie.

– Vi hadde våre helt egne behov for dimensjoner. Derfor laget vi våre egne hullgafler i smia, for­teller Pots.

Han holder den grove gaffelen fram for 2.klassingene. De har samlet seg i en ring rundt læreren og hans arbeidsstab som er på besøk i klasserommet for at mottakerne skal innvies i prosessen fram mot ferdige pennal. Ringen blir tettere og tettere. Alle vil se. Alle vil se godt. De vil få med hva som skjer når Erik Jørstad slår hammeren mot gaffelen. Men Erik er ikke helt klar til å slå, med hånden viser han læreren at noe er feil. Det trente øyet ser at avstanden til forrige hullrekke er upresis. Lærer Pots må justere plasseringen en tanke inn på skinnet, og Erik kan slå hullgaffelen gjennom.

Emma Garmager Berntsen syr skinnet med stødig hånd. Arbeidet beundres av Erik Jørstad (fra høyre), Herman Bergrud Skundberg, Peter Pots og 18 andreklassinger ved Steinerskolen på Hedemarken.

Verdt ventetiden

Det er litt å vente enda før et helt klassesett med skinnpennal er klart. Men nå kjenner lærerne både i 2. klasse og yrkesfaglig at det er verdt ventetiden.

– Det har stor verdi at elevene får en gave fra de eldre elevene på skolen, sier 2. klasselærer Ellen Christine Eriksen.

– For oss er det et privilegium at vi lager noe som trengs. Nå vet vi at det ikke bare trengs, men at noen lengter etter det vi lager, sier Pots.

Peter Pots fikk ideen til skinnpennal da han som forelder ved Steinerskolen i Bærum fikk utdelt oppskrift på pennaler og beskjed om å lage dem hjemme.

– De fleste sydde nok disse i tekstil. Men jeg ville lage dem i lær, sier Pots som er fiolinmaker, og også har mye erfaring med skinnarbeid.

Resultatet er vakre skinnarbeider som holder på formen og i grunnen blir vakrere og mer praktisk jo mer det brukes.

Stillheten rundt arbeidet og nysgjerrigheten på produktet er merkbar i 2. klasserommet.

– Det har flere bivirkninger at disse varene er etterlengtet, forklarer Pots.

– Yrkesfagelevene får en trygghet for at de har noe å gjøre. De har noe å kommunisere om og dermed kan de slippe litt av sjenansen, sier Pots.

– Det er en stor utfordring i den alderen å vise hvem man er. Dette gjelder jo alle elever i den alderen. Men spesielt våre elever, sier han.

– Her får de vise det for seg selv og medelevene.

20 Stockmar fargestifter og fargeblokker skal til slutt få sin plass i skinnpennalet

Helsepedagogisk skole på Hedemarken

er en skole for elever med spesielle behov. Skolen er en del av et større skolefellesskap: Steinerskolen på Hedemarken. Storskolen har 250 elever fordelt på 13 klassetrinn. Helsepedagogisk skole har cirka 35 elever fordelt over de samme klassetrinnene.

Foto: Marte Torsdatter Leland

Marte Torsdatter Leland

Journalist og medarbeider ved Steinerskolen på Hedemarken.