Christian Egge: Rudolf Steiner formulerte en teori om 7-årsperioder i menneskets livsløp. Vi må ikke nødvendigvis hefte oss ved faser på 7 år, men det er åpenbart at det fins perioder med ulike kvaliteter og muligheter, «utviklingsvinduer», som må ivaretas i utviklingens gang.
Arkiver: Artikler
Det gylne årets demring
Det femte året (6. klasse i Norge) har i Steinerskolen fått tilnavnet «det gylne året». Pedagogikkens idégrunnlag snakker om en «demring» i tolvåringens bevissthetsutvikling. I løpet av dette året kan vi øyne en gryende evne til selvstendige tanker, abstrakt tenkning og en utvidet selvforståelse vokse frem i barnet. Men det er ennå bare en demring. Det eventyrlige, mytologiske og magiske
Den grønne tråden– veien til en bærekraftig pedagogikk
Økologi er et fag på skolen, men det er også en måte å se verden på. En måte å forholde seg til, og leve i den. Det er også en måte å undervise på. Vi vil at elevene skal få et godt forhold til naturen, fylt av kjærlighet, gode opplevelser og kunnskap. Så hvordan får vi det til? Er det
En fysikkundervisning med utgangspunkt i mennesket
Kan besøk i ei bekmørk grotte en gnistrende sollys vinterdag eller oppmerksom lytting til fuglesang og imaginær kurauting være viktige aspekter av en meningsfull fysikkundervisning? I så fall, hva slags fysikkundervisning snakker vi om da? Og hva kunne det overordnede målet med en slik antroposentrisk undervisning eventuelt være? Gjennom tre glimt fra den første fysikkundervisningen gir Geir Øyen oss et
Håndverk i hovedfag
Håndens betydning i læreprosesser kan ikke overvurderes og er grundig dokumentert. Og håndens betydning i menneskets utvikling er jo helt innlysende. Alle fremskritt og oppfinnelser er blitt utprøvd og virkeliggjort av at hånden har materialisert en ide. Selv om mange av oss i dag til en viss grad har fjernet oss fra håndverkets plass i dagliglivet, inntar håndens grenseløse muligheter
Muntlighetens muligheter
Det er en kunst å fortelle og en kunst å velge rett tid for fortellingene. Når de berører og engasjerer på et dypere plan, kan det bli en erfaring av eksistensiell betydning som åpner opp for nye livsområder. Dette ligger til grunn for steinerskolens læreplan, der elevenes utvikling fra barn til ungdom til nesten voksen blir sammenstilt med fortellinger og
Førsteklasses friluft
Fri lek er en øvelse til livet selv; samspill, sosial bevegelse, dialog og forhandling. Å leke er kreativt, krevende og utviklende. Gjennom leken får elevene utforske nye situasjoner, bearbeide ting de har hørt eller opplevd, og lære av hverandre. De forsker, utfordrer, diskuterer og tilpasser seg. Lek er barnets egen metode for læring, derfor er leken viktig på steinerskolen. Lek
Ringen i barnehagen – porten til verden
«Vi har den ene, vi har den andre», synger jeg mens jeg holder fram en og en hånd, og alle barna tar hverandre i hendene og fullfører sammen med meg: «hvorfor har vi hender to, jo for å holde i hverandre, for å holde sammen sånn».
Design og arkitektur som kernefag på HF
Alle fotos af Lone Catharina Reese. En HF-uddannelse efter steinerpædagogiske principper, uden karakterer og eksaminer blev en mulighed i Danmark i 2016, da den nye gymnasielov1 blev vedtaget. Fem Rudolf Steinerskoler i Danmark besluttede at lave »SteinerHF«, og i august 2018 begyndte de første 1. HF-klasser med en udvidet fagpakke, som giver adgang til alle videregående uddannelser. På Rudolf Steiner-skolen
Rytmen er en ekstra voksen
Rytmen i Kirsebærgården er i videst muligt omfang skabt ud fra, hvad vi mener er hensigtsmæssigt for den gruppe børn, vi har med at gøre. Det betyder, at de voksnes behov er sekundære, hvilket konkret udmønter sig i, at vi for eksempel går på tur eller er ude i haven i al slags vejr – også selvom vi som voksne