I mange år har vi hatt den tilbakevendende erfaringen at elevene på småtrinnet har veldig forskjellige behov, og i den vanlige klasseroms-situasjonen er det ikke alltid lett å møte elevene der de er, selv med flere voksne involvert i samme gruppe. Der noen har behov for ro og stillesittende arbeid, har andre behov for større aktivitet og enten kortere eller
Arkiver: Artikler
Hva menes med at noe er friskt eller sykt?
Begrepene «friskt» og «sykt» har flere dimensjoner, flere opplevelsessjikt. På det individuelle plan er det selvfølgelig nyttig at en lege kan påvise et beinbrudd eller et magesår. Men et menneske kan leve med både psykiske og fysiske kroniske sykdommer, og likevel ikke, i første rekke, definere seg som syk.
Glimt fra videregående på Ljabruskolen
Elevene i klassen har ulik bakgrunn og skolegang, svært forskjellige forutsetninger, og er samlet i en gruppe fra 18 til 21 år. Land, språk, kultur, livssyn, biografi, sosial omgivelse og personlige egenskaper danner et brokete utgangspunkt for undervisningen. Det krever av lærerne at de står som et sammensveiset team rundt gruppen. For å lede i riktig retning og få alle med
Eurytmiterapi i barnehagen
Anne Weidner inviterer oss til sitt behandlingsrom for en samtale rundt hvordan hun arbeider med eurytmiterapi i barnehagen. Rommet er fylt av ro og velbehag. Anne er utdannet eurytmi- og massasjeterapeut. Hun er tilknyttet tre steinerbarnehager i Asker og Bærum hvor hun både gjør eurytmi i grupper og tilbyr eurytmiterapi til enkeltbarn.
Fra helsepedagogiske barnehjem til inkludering i steinerskolen
I 1955 kom Jens Bjørneboes roman Jonas ut og skapte storm. Her ble en skole med steinerskolepreg redningen for en såkalt ordblind gutt som hadde lidd smertelig nederlag i den offentlige skolen. Steinerskolen som mulighet for barn som trengte pedagogisk miljøforandring var ikke noe nytt, men Bjørneboe gjorde det kjent.
Yrkesfag leverer varene
Hva gjør man når leveranser uteblir og 2. klassingene står uten skolemateriell? Ved Steinerskolen på Hedemarken fantes løsningen i egne rekker – på yrkesfaglig linje. 19 spente 7-åringer stiger inn i sitt klasserom. Skoleåret er godt i gang. Det henger vakre malerier av bokstaver og tall på veggene. Håndarbeidsposer med arbeid i prosess henger på knagger langs veggene.
Om å skape et rom
Josefin Winther og Ian Moen begynte sammen i første klasse på Steinerskolen i Bergen. Nå jobber de sammen på Steinerskolen på Skjold. Jeg har som kollega fått snakke med dem om veien deres dit, og forsøkt å finne en tråd som binder de to helt ulike reisene sammen. Intervju med Ian Moen og Josefin Winther. Av Reidar Frugård Opdal. Læreren
Fra hoved til fod
De fleste børn i mellemste klassen har før gået på en almindelig skole, men passede ikke helt ind. De var måske for sensitive, for urolige, havde svært ved at følge med fagligt – eller en blanding. Derfor er de kommet til os, hvor der er tid og rum til at være anderledes. Når børnene kommer til os, har de tit
Special- og socialpædagogik inspireret af Rudolf Steiners impuls
Med den første Rudolf Steiner-skole i Stuttgart i 1919 blev det hurtigt tydeligt, at børn med særlige udfordringer havde behov for mere støtte end de andre. Rudolf Steiner engagerede sig meget i at hjælpe disse børn, og gav sammen med lægen Ita Wegman råd både om pædagogik og specielle terapier. Allerede fra 1921 blev der i Jena i Tyskland arbejdet
Camphill-landsbyene i Norge – en sosial drivkraft
I Norge ble den første landsbyen grunnlagt på Vidaråsen ved Andebu i Vestfold fylke i 1966. En lege, en helsepedagog, en møbelsnekker og en bilmekaniker tok opp lån og kjøpte en gård. Så fikk de 50 000 kroner av Helse- og sosialdepartementet, og satte i gang. Dette var i en tid hvor det fantes flere sosiale prosjekter hvor man søkte