I blant dukker solskinnshistorier opp. Om det ensomme, mistilpassede barnet som begynner på en steinerskole og blomstrer i sin nye tilværelse. «Jonas-effekten», har det blitt kalt, fordi fenomenet i sin tid ble viet en hel roman av Jens Bjørneboe. De fleste som arbeider ved steinerskoler har møtt Jonas mange ganger. Men i blant dukker også andre historier opp.
Arkiver: Artikler
Skal friskolerne fortsat være et tilbud for alle?
Regeringen er ved at gøre de danske friskoler til et tilbud for forældre med en høj indkomst og børn, der altid sidder stille og hverken er ordblinde eller har motoriske eller sociale problemer Et barn i en friskole koster i øjeblikket staten 72% af et barn i en folkeskole. Friskolerne får elever fra alle samfundslag. En socioøkonomisk undersøgelse på baggrund
Modersmålet sat i perspektiv
Hvad er det, der gør ens modersmål til noget særligt? Er det helt særlige, at man på sit modersmål kan sige, hvad man vil – mens man på andre sprog kun kan udtrykke, hvad man har ord for? Mine børns opvækst blev tosproget med dansk som det stærke sprog og tysk som ´mor-barn relationens sprog ’. Når jeg husker tilbage,
Man gjorde en profession fortræd
Lærere skal være velforberedte, tage personligt ansvar, svare professionelt, indgå i den offentlige debat, tænke selvkritisk, og bruge deres faglige og personlige kompetencer. Det fordrer selvfølgelig, at samfundet har en vis faglig respekt og forståelse for, hvad en professionel pædagogisk praksis er. Her er et bud. Med indgreb i lærernes arbejdskonflikt i foråret 2013 lykkedes det regeringen at afprofessionalisere en
Sprog og identitet
Hvordan lærer vi at leve som frimodige, individuelle og kompetente mennesker i en verden fuld af muligheder og samtidig at forbinde os i forpligtende fællesskaber? Har man sagt til et andet menneske, at det skal pakke alle sine ting, forsvinde for aldrig mere at vise sit ansigt, får ord dramatiske konsekvenser. Har man sagt noget til et andet menneske, som
Sprogformning i skolen
«Vi har brug for et nyt forhold til sproget, hvis vi vil komme fremad i menneskehedsudviklingen.» Rudolf Steiner Sprog er mere end kommunikation med ord og bogstaver. Når vi tænker efter, ved vi, at vi gennem sproget kan få et billedligt og stemningsmæssigt indtryk af det, der siges. Nogle gange kan vi ligefrem lugte og se det, der fortælles om.
Heldagsskolen stjæler den sidste rest af børns frihed
Danske børn har verdensrekord i institutionalisering. Når et barn i dag fylder 18 år, har det typisk brugt 30.000 timer i institution. Det er tre gange så meget som børn, der voksede op i 70´erne og fire gange så meget som i 1950´erne. Erik Sigsgaard fortæller, hvorfor det er bekymrende. Interview af Birgitte Ravn Olesen For ikke så længe siden
Lektier
Når skoledagen er slut, begynder fritiden. Eller gør den? Der er jo lige lektierne. Hvordan passer de ind i børnenes hverdag? Er de en naturlig del af undervisningen? Hvad kan lektier, og hvad kan de ikke? Hvad er forældrenes rolle når det drejer sig om lektielæsning? Her er nogle synspunkter fra et lærerperspektiv. Anna Margrethe Schollain er tidligere Steinerlærer og
Jeg glæder mig til hovedfag og hæfter
Nynne Kofoed Wagner kommer efter sommerferien tilbage til Rudolf Steinerskolen i Aarhus og tager 11. og 12. klasse efter at have været et år på efterskole. Baggrunden for denne beslutning fortæller hun her. Interview af Randi Pisani, PR-medarbejder ved Sammenslutningen af Steinerskoler i DK Efter først Steinerbørnehave, og så Steinerskole, trængte jeg i 9. klasse til luftforandring, derfor valgte jeg at
BARN I EN NY VERDEN
Sitter barna for mye stille? Leker de ikke med andre? Er de blitt skjermavhengige? Heldagsskolen kan være en god løsning! I året 1900 utga den svenske feministen Ellen Key boken Barnets århundre, der hun forutså endringer i vår vestlige familiestruktur med en mer tilstedeværende far og en tid der barnas interesser på en helt annen måte enn før ville komme