Vurdering har vært et prioritert tema i norsk skole de siste årene. Skolebyråkratiet har introdusert en rekke nye begreper, og det utarbeides stadig nye retningslinjer for hvordan lærerne skal vurdere. Dette smitter nødvendigvis over på steinerskolene, og da blir spørsmålet: Hva slags vurderingskultur har vi? Er den god, kan den bli bedre?
Arkiver: Artikler
Født på månen
Dette heftets tema er vurdering, og da er motivasjon svært nærliggende. Mye kan sies om den saken når man har levd en stund i skolegårder og nærliggende bebyggelse. Man har sett hvordan elever får ting til, og hva som tar piffen fra dem.
Dialog for innsikt og tillit
Med dette innlegget ønsker vi å inspirere til pedagogisk dialog-stafett. Vi rapporterer her fra et dialogmøte mellom steinerpedagoger og pedagoger fra andre pedagogiske tradisjoner. Vi håper noen av steinerskolene tar utfordringen!
Evaluering i FRAMskolen: Å bli seg selv som voksen, har det en karakter?
FRAMskolen FRAMskolen er et lærested for unge mellom 18 og 25 år med utviklingshemming som har gjennomført videregående skole. Den ligger på Vallersund gård, en Camphill-landsby på Trøndelagskysten. Skolen vil bidra til at hver elev får en god overgang fra livet i familie og skole til et liv som voksen.
Vi blir vurdert hele tiden
Foran meg sitter to engasjerte elever på Oslo by steinerskole: Dionisia Fjelldalen og Einar Lebesbye. Vi snakker om vurderinger og karakterer, og jeg vil vite hvorvidt de synes vurderinger bidrar til at de lærer bedre og blir mer motivert. De svarer pliktskyldig, men er mer opptatt av større spørsmål: Hva gjør alle vurderingene med dagens unge? Dionisia og Einar mener
HVOR OFTE VEIER DU GRISEN DIN?
Om nasjonale prøver og prøvelser Steinerskolene har kjempet mot nasjonale prøver siden første pålegg i 2003. Ikke fordi vi er prinsipielt imot statlige pålegg, men fordi prøvene kræsjer mot alt vi arbeider for: Prøvenes innhold er basert på offentlig skoles læreplan.
Hva skal vi med karakterer?
Vi må bort fra en vurderingspraksis som, i noen tilfeller, faktisk hemmer læring. Det finnes bedre måter å motivere elever på enn å gi dem et tall. Mange 13-åringer har nylig fått sine første halvårskarakterer. De står sammen i klynger i gangene, mens de regner ut snittet sitt og sammenligner det med de andres. Gjennom årene på ungdomsskolen og videregående
Vurdering eller karakter – en lovsang for mennesket i vekst
Steinerskolens vurderingspraksis her i Norge besto i mange år kun av skriftlige evalueringer. Ærefrykt for våre elevers utviklingspotensial har vært en grunnleggende holdning i alle våre vurderinger. En urokkelig tro på en vurderingspraksis som tar utgangspunkt i både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger om faglig vekst og personlig modning, har ført til at steinerskolene holdt seg unna enhver form for ytre
Å bli sett og ønsket om å se – like godt
Den detaljerte, gode vurderingen er viktig for at et virkelig møte mellom læreren og eleven kan finne sted. Det har jeg fått erfare ganske nylig som skoleelev, og senere som lærer.
Vurdering på videregående
Det finnes to former for vurdering; elevene kan vurderes individuelt eller i forhold til en generell målsetting. Ved individuell vurdering blir hver elev vurdert ut fra sine forutsetninger. Læreren bevisstgjør elevens styrke og viser hvor hun kan øke innsatsen.