I mange offentlige skoler er kritt-tavla borte. Først ble den byttet ut med white board som man bare kunne skrive på med tusj. Deretter kom «smart board», den interaktive tavla som reagerer på berøring og kan vise både tekst og bilder. På steinerskolene har vi i liten grad tatt disse hjelpemidlene i bruk. Bunner dette i bakstreversk teknologifobi, eller kan
Arkiver: Artikler
Teknologi er livskunnskap
Teknologien er en stor del av vår hverdag. Den er stadig mer avansert og dermed mindre gjennomskuelig. Vi er fulle av beundring over hva teknologien kan utrette, men kjenner ofte ikke dens virkemåte. Fremveksten av teknologien skaper stadig nye studie- og arbeidsfelt. Samfunnet trenger spesialister på ethvert teknologisk område, noe som også påvirker skolesystemet. Mens spesialiseringen foregår på høyskole- og
Frihed er ikke at være bange for nogen eller noget
– i dramaperioden rykker eleverne ind i kunsten og opdager nye rum i sig selv Fortalt af Burkhard Forstreuter Sammenfattet af Randi Pisani Når vi i dramaperioden rykker ind i kunsten, bruger jeg min erfaring som skuespiller og instruktør. Jeg bibeholder naturligvis det pædagogiske ansvar i processen, men eleverne møder mig ikke primært som lærer. Det giver en anden proces,
Markens grøde
I Steinerskolens læreplan står det at elevene skal gjennom en bevisstgjøring av de mange ernæringsspørsmål av helsemessig, økologisk, sosial, etisk, økonomisk eller praktisk art, ikke mindre. Målet er å utvikle elevenes evne til selvstendig vurdering og omtanke, både i forhold til egen helse og i forhold til å bidra til utvikling av en sunn lokal og global matproduksjon. Hvordan gjør
Sangen som hjemsted – musikk i steinerskolens småklasser
Det synges og spilles i klasser, kor, korps og orkester i de fleste steinerskolene – sang og musikk er hverdagskost – helt i tråd med det som var intensjonen, da den første skolen ble etablert i 1919. Vi setter vår lit til musikken – men hvorfor gjør vi det? De fleste har erfart at musikken gjør noe med oss, enten
Oslo gør dig klar
En gruppe sommerbrune danske klasselærere har på Steinerskolens opfordring slået sig ned i skolegården på Hovseter for at give et indblik i og høre hinandens evalueringer af Oslokurset. Inden det går løs om aftenen med fest, friskkogte rejer, klezmermusik og dans – eller en stille udflugt til Frognerseteren, fortæller tre af de forsamlede lærere her, hvad de tager med sig
Business som skaper fred eller konflikt?
«En arbeider er sin lønn verd,» sa min morfar, fiskeren, lederen og losen fra Flekkerøy for femti år siden. Lenge trodde jeg at dette var en selvfølge, en slags rettighet alle mennesker har. Jeg var i alle fall sikker på at ledere og forretningsfolk som styrer norske virksomheter, sto for samme verdier. Men nå lurer jeg mer og mer på
Steinerskolen i verden
Man finner steinerskoler og steinerbarnehager over hele verden; fra Cape Town til Reykjavik, Chengdu i Kina til Vancouver i British Colombia, fra Tokyo til Sao Paulo, i Tanzania, Taiwan, Australia, New Zealand, Mexico, Kirgisistan, Brasil og Chile. Det er mange nye initiativ i Kina og i Mellom-Amerika; Nicaragua, Costa Rica og Guatemala. Steinerpedagogikken som nå er praktisert i 97 år,
Himmelen på jorda
Kristine Høiland har arbeidet med jorda, med dyr og med mennesker. Alt i søken etter en forklarende, høyere mening. Døren står åpen, der vi kommer for å møte Kristine Høiland, i Kristensamfunnets kirke i Oslo. Det står vifteovner på, og det må luftes ut og tørkes opp, for det er fukt som over år har trengt inn og ødelagt bygget.
Mann av den røde jord – skapelsesberetning fra Hawaii
I begynnelsen var bare hav og mørke. Av mørket kom fire guder. Kane, den største av dem, var guden som kunne skape. Han plukket opp en calabash (flaskegresskar) som fløt i havet og kastet den høyt opp i luften. Den runde enden falt av og ble himmelhvelvingen. To store biter fløy til hver sin side og ble Måne og Sol.