Godi Keller

Godi Keller har arbeidet i Steinerskolen i 26, år hvorav mer enn ti år ved Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo. Han er idag selvstendig og arbeider som foredragsholder, pøbelpedagog (= medarbeider i Pøbelprosjektet), kåsør, skribent og kursholder.

For hårets skyld

Nylig så jeg en frisørsalong, og det vet jeg fordi det sto skrevet på døra at det var det den var. Det må sies å være en nyttig informasjon for den uklipte. Denne frisørsalongen ville derimot gå mer i dybden og tilføyde, med noe mindre bokstaver: «for hårets skyld». Dermed var det klart at hvis du gikk inn den døren,

Om å følge drømmen

En dame, jeg kunne kalt henne Erna, sitter foran meg og gjør seg liten på en stol. Vi snakker om drømmen hennes. – Hva drømmer du om å gjøre i livet? – Jeg kan vaske for folk. – Visst kan du det, og rengjøringsyrker kan godt være en drømmejobb for noen. Men din stemme forteller meg ikke at det er

Mot til undring

Jeg vil si noen ord om undring. Etter at man selv fra universitetshold hører klager over at studentene viser liten undring, kan jeg ikke la være. I et såkalt styringsdokument for barnehager leste jeg en gang at man der blant mye annet også kan undre seg med barna, og dokumentet gikk like godt et skritt videre og beskrev hvordan slik

Gode grunner til å leve

– Gi meg én god grunn til å bli eldre enn tjuefem. Spørsmålet poppet opp på min facebookside. Avsenderen var en ung dame på vakre sytten år. Jeg kaller henne Katrin. Hun satt i en klasse jeg hadde undervist uken før, lyttet til meg og blitt en smule brydd over min optimisme med tanke på fremtiden. Jeg tilhører jo dem

Tid er liv

Skal vi si noe om kjedsomhet, må vi først si noe om tid. Hva tid angår, tillater jeg meg å lansere den vågede, men muligens ikke helt ufruktbare påstanden at den på en måte ikke finnes i det hele tatt. Jeg kunne begrunnet det med en enkel tankelek: Fortiden eksisterer av opplagte grunner ikke, for den er ikke mer. Likeså

SteinerpedaGODIkk for foreldre

Ett rom for alle? Det er noe som mer enn annet gleder mitt ikke helt unge lærerhjerte ved tanke på alle barna som har gått inn og ut av mine klasserom. Det er deres grenseløse mangfold. Der var de stille og rolige som kanskje satt fordypet i sitt arbeid eller drømte seg bort, og begge deler må til i livet.