Steingrimur Njálsson

forfatter og lektor ved Oslo By Steinerskole

Selvmord i media

Den unge Werther ble ulykkelig forelsket, gang på gang. Til slutt holdt han ikke ut smerten, gjorde sine forberedelser og tok sitt eget liv. Siden Goethe ga ut sin lille brevroman i 1774, har medienes fremstillinger av selvmord vært gjenstand for diskusjon. Det er en myte at romanen avstedkom en selvmordsepidemi, men like fullt hadde den en viss smitteeffekt, og

Fortellinger om samtiden

Keltoum Missoum er politikvinne. Hun er også muslim. I 2008 søkte Keltoum Politidirektoratet om å få bære hijab på jobb, samtidig som hun gikk med politiuniform. Politidirektøren den gang, Ingelin Killengren, var positiv og mente dette burde kunne la seg gjøre, men at man først måtte endre uniformsreglementet, noe hun anmodet regjeringen å gjøre. Regjeringen den gang var den første

Globalisert bevissthet

Globalisering. Har du også vært lei av ordet? Sammen med lodne begreper som synergieffekter var globalisering på alles lepper i tiden før og etter millenniumskiftet. Moter går heldigvis over, men fenomenet lever naturligvis videre. Hva tenker vi om globalisering i dag? Hva tenker elevene våre om dette? Hvor globaliserte er de?

Fenomenet samfunnsfag

Alltid er det noen som flytter ut i skogen, noen som drar ut i villmarken med telt og kniv og børse og et ubendig sug etter noe helt annet. Andre forholder seg til omgivelsene i minimal utstrekning og lever heller et liv på nettet, om natten. Mens noen forholder seg svært aktivt til folk og fe rundt seg, men bryter

Spillet om dronene

Ved Oslo by steinerskole skriver ikke avgangselevene en tradisjonell årsoppgave, men en fordypningsoppgave. Til forskjell fra årsoppgaven arbeider de med fordypningsoppgaven kun det siste halvåret, fra januar til mars/april. Fordypningsoppgavene er knyttet til et fordypningsfag som eleven har hatt over to år. På en boklig linje som Humanistlinjen er det heller ikke noe krav om en praktisk-kunstnerisk del. Elevene skriver

Allsidig vurdering

Vurdering har vært et prioritert tema i norsk skole de siste årene. Skolebyråkratiet har introdusert en rekke nye begreper, og det utarbeides stadig nye retningslinjer for hvordan lærerne skal vurdere. Dette smitter nødvendigvis over på steinerskolene, og da blir spørsmålet: Hva slags vurderingskultur har vi? Er den god, kan den bli bedre?

Vi blir vurdert hele tiden

Foran meg sitter to engasjerte elever på Oslo by steinerskole: Dionisia Fjelldalen og Einar Lebesbye. Vi snakker om vurderinger og karakterer, og jeg vil vite hvorvidt de synes vurderinger bidrar til at de lærer bedre og blir mer motivert. De svarer pliktskyldig, men er mer opptatt av større spørsmål: Hva gjør alle vurderingene med dagens unge? Dionisia og Einar mener

Foreldrene, skolen og tidsånden

Forskningen (note1) og de politiske meldingene (note2) som underbygger kunstfagenes pedagogiske betydning, fremhever verdien av kunst og estetiske fag i skolen. Samtidig sier de lite om hva kunstens oppbyggelige kraft består i. Det fremheves at barn er verdige «forbrukere» av kultur, men fokuset på elevene som deltakere – «med­skapere» – av kunst, er mindre fremtredende. Med denne artikkelen ønsker jeg