Hvordan lese Rudolf Steiners tekster?

Overfor en så stor tekstmengde er det selvsagt viktig å spørre seg om hvor det er lurt å begynne og hva som skiller disse tekstene fra hverandre. Steiner skrev bare 28 bøker. Det finnes også noen artikkelsamlinger, meditasjonsvers og andre kortere tekster, men det aller meste er stenograferte foredrag som ikke er gjennomgått av foredragsholderen før utgivelse. Da Steiner begynte å se på disse foredragsreferatene innså han at de trengte en kraftig omarbeiding, og at det var et arbeid han på ingen måte hadde tid til. Grunnen til at de likevel ble utgitt, var at det sirkulerte mer tilfeldige referater fra folk som hadde vært til stede på foredragene. Tekster fra en profesjonell stenograf var derfor å foretrekke.

Foredragsreferater skiller seg ut fra bøker ved å være mer springende. De kan gå veldig langsomt frem, og de kan inneholde feil. De må derfor leses med et åpent og kritisk sinn. Med unntak av noen kortere tekster, er bøkene som foreligger om steinerpedagogikken foredragsreferater. Mange av foredragene var offentlige, mens andre ble holdt for mennesker som hadde god kjennskap til Rudolf Steiners utvidede menneskebilde. For nye Steiner-lesere anbefales det å begynne med de offentlige foredragene. I Kristiania (Oslo) kunne Rudolf Steiner trekke opptil 2000 tilhørere til offentlige foredrag. På Norgesturnéen i 1921 holdt han to foredrag i Nobelsalen, som var fylt til randen av blant annet medlemmer i Norges Lærerindeforbund og Norges Lærerlag. Disse to foredragene er sammen med to pedagogiske foredrag fra 1923 utgitt i boken Antroposofi og pedagogikk (Antropos 2008). De øvrige offentlige foredragene fra 1921 er samlet i boken Åndserkjennelse og kulturfornyelse (Antropos 1994). Disse siste gir et omfattende bilde av bredden i Rudolf Steiners samfunnsengasjement.

Med en viss kjennskap til Rudolf Steines begrepsbruk kan en lese de fleste foredragene om pedagogikk. Et unntak er boken Almen menneskekunnskap, som var foredrag Rudolf Steiner holdt for lærerne på den første steinerskolen i Stuttgart. Disse lærerne var alle dypt fortrolige med Rudolf Steiners virkelighetsforståelse og hans bruk av begrepet vilje.

Et utvidet menneskesyn

Rudolf Steiner hadde omfattende kunnskaper om sin tids naturvitenskap og han lovpriste denne, men han innså også denne vitenskapens begrensing. Ved at den holdt seg til det materielle, det som kan veies og måles, mente han den ikke kunne nå fram til en dypere innsikt i hva det er å være menneske. Rudolf Steiner påpekte at vi derfor trengte en annen form for kunnskap som kunne belyse virkelighetens ikke-materielle aspekter. Han kalte sitt arbeid for antroposofi, som betyr kunnskapen om det å være menneske. Det som fremlegges i antroposofien må vi forholde oss til på en annen måte enn det som presenteres fra naturvitenskapen. Skjønt i begge tilfeller kan det være grunn til å ha en våken og kritisk holdning. Når det gjelder naturvitenskapen, må vi kunne skille mellom hva som er teorier og enkelthendelser, og hva som er objektive sannheter. Innenfor det Steiner kalte antroposofi, må vi alltid forholde oss undersøkende. Steiner ønsket ikke å frembringe nye dogmer og fastlåste sannheter, men å få vår erkjennelse i bevegelse. I antroposofien gjelder det i første omgang å undersøke noe som muligheter. Dette krever også en annen måte å lese på. En kan ikke gi seg i kast med en Steinerbok på samme måte som en leser pensum på universitet.

Steiners intensjon var å beskrive det ubeskrivelige. Det kan han kun gjøre ved å gi oss ulike og til dels motstridende bilder. Ved å leve oss inn i disse bildene, kan det hende at vi opplever noe som treffer oss og bringer nytt lys inn i erkjennelsen. Det interessante er at de samme tekstene kan vekke ulike tanker i forskjellige mennesker. Rudolf Steiner sa at det derfor alltid vil være uenigheter blant antroposofer, men at dette er bra og noe vi mår lære oss å leve med.

En kan ikke nilese bøker av Steiner i håp om å få full forståelse når en nærmer seg slutten, eller etter å ha lest ti bøker til. Min opplevelse er at det snarere er det motsatte som gjelder. Det er bedre å lese små stykker rolig, og gjenfortelle dem for seg selv. På den måte kan en danne seg egne bilder av det han formidler. Videre kan en ta disse bildene med seg som muligheter og se hvordan de harmonerer med egne følelser og kunnskap en har fra før. Noe vil sikkert virke underlig, provoserende eller rett og slett uinteressant, men så kan det dukke opp noe som beriker og utvider erkjennelsen. Jeg pleier å sammenligne det med en fjelltur. Du må streve oppover bakker og steinrøys, men brått kan du få et nytt og vakkert utsyn.

Å lese Rudolf Steiner krever anstrengelse. Det er som med mye annen trim. Men mens du i naturen eller på treningssenteret trener kroppen, mener jeg at et antroposofisk studiearbeid vil trene dine indre evner. Dette siste er ikke mindre viktig, men som med fysisk aktivitet gjelder det å finne en passelig treningsdose. Rudolf Steiner beskrev denne indre treningen som et ledd i en nødvendig personlig utvikling for en steinerskolelærer.

Nødvendig påminnelse

Mitt første møte med Rudolf Steiners bøker var ikke umiddelbart positivt. Jeg opplevde tekstene som ordrike, uklare og uten at de berørte meg. Men senere fant noe som satte ord på og ga ny innsikt i noen av mine sentrale livsspørsmål. Det ga meg inspirasjon til å lete videre. I dag kan jeg oppleve mange av foredragsrekkene som både ordrike og springende, men jeg har merket meg at mange av foredragene han holdt i Norge, er mer konsise og mer tilpasset min måte å tenke på. Det kan virke som om Rudolf Steiner i stor grad tilpasset seg sine tilhører, og da er det åpenbart at ikke alle foredrag passer like godt for alle. For meg er det å lese Rudolf Steiners tekster først og fremst en daglig påminnelse om at virkeligheten er mer enn materie. Dosene trenger ikke å være så store, men i en verden hvor vi bombarderes med materialistiske og overfladiske forestillinger, er det viktig å lese noe som kan bidra til å opprettholde bevisst­heten om at det eksisterer en høyere dimensjon.

Hvorfor gjør man som man gjør i steinerskolen? Hva er de grunnleggende intensjonene i denne pedagogikken? For både foreldre og lærere bør slike spørsmål være levende. De grundigste svarene kan en finne i Rudolf Steiners mange tekster om pedagogikk, menneskekunnskap og utvidet virkelighetsforståelse. På tysk er disse samlet i over 350 bind i Gesamtausgabe (GA), men en betydelig del er oversatt til skandinaviske språk og engelsk.

Arne Øgaard

Arne Øgaard realfagslærer på Steinerskolen i Moss, videregående trinn og norsk redaktør i Pengevirke. Han har blant mye annet skrevet boka «Mennesket er usynlig – mitt møte med antroposofien».