«Klatre …» I frukthagen krangler to karer mellom kurvene under et epletre. Kledd i rød kjeledress og jerngrå lue prøver den tettbygde, muskuløse BONDEN VERB å rope instrukser. Ansiktet hans begynner å bli rødsprengt og irritert der han løfter den ene etter den andre børen på de brede skuldrene.
GARTNERGUTTEN ADVERB vimser rundt mens det lange, oransje skjerfet flagrer etter ham. Raskt beveger han seg mellom epletrærne, uten å la ryggraden tynges nevneverdig. Han har visstnok tenkt å bidra, men helst på et annet vis enn bonden hadde tenkt. På det organisatoriske plan ser han løsninger og han har mange meninger om hvordan arbeidsmåten kan forbedres. Han vil gjerne begynne sent, jobbe kortere og slutte tidligst, mens den sterke bonden godt kan bære tungt og arbeide mer.
Borte ved hengebrua til språkslottet står den morske FANGEVOKTER BINDEORD, med stripete skjorte, grublende ansiktsuttrykk og blytung kjetting i hendene. Han skuler på gartnergutten og regner på hvor mange ganger i fortiden han har sluntret unna arbeidet. Han gneldrer: «Fordi du både er lur og snakkesalig tenker du at du hverken trenger å jobbe eller bære, men tror at du derfor slipper å frykte lenkene mine?
Heldigvis finnes det også noen som er i litt bedre humør. HOFFNARREN PREPOSISJON stråler og gleder andre når han dukker fram og smiler opp til alle rundt seg og får ut det beste i mennesker og harmoni mellom dem. Med ham foran seg må man bare trekke på smilebåndet.
På tronen i språkslottets sitter KONG SUBSTANTIV. Et innsiktsfullt, tenkende menneske, som liker å skape orden rundt seg. Han er god på å skaffe seg oversikt og løser dette rolig, men uten å nøle, ved å gi navn til alle sine undersåtter.
Men vakre DRONNING ADJEKTIV gir ham ikke sjansen til å ta ordet med en gang. Hun har svøpt et grønt silkesjal over sine oppsatte kobberkrøller og står i den åpne døren til den store tronsalen. Der tar hun imot og beskriver med følelsesladet stemme gjestene som er på vei inn. Hun er den første som tar ordet og gjør det så treffende at alle nesten kan gjette hvem det er som nærmer seg. Når hun snakker om den sølvgrå og nesten skallete, storøyde, drømmende, men også reflekterte, forstår vi at nå kommer…
…STATSMINISTER PRONOMEN. Han er den som ivaretar kongen når han er bortreist for å klippe over en snor og innvie museet. Men i motsetning til kongen kan han ikke bruke navn på folk eller ting, så han forteller at «Jeg ivaretar mens han klipper over den for å innvie det.»
Da jeg som lærer skulle begynne å undervise i norsk grammatikk, kom jeg ikke utenom de sterke bildene jeg selv hadde fått som barn. Siden jeg fortsatt husker dem etter flere tiår, tenkte jeg at de også kunne hjelpe mine elever med å huske egenskapene til de forskjellige ordklassene.
Men ikke alle lærere er like store ordkunstnere, og ikke alle elever har like lett for å ta inn det talte ord og skape indre bilder. Bare det å høre etter hele tiden kan være for krevende for noen. Som en visuell knagg laget jeg disse hånddukkene i forskjellige farger, med individuelle uttrykk så de representerer tydelig forskjellige personlighetstyper.
Klassen min hadde fått en forsmak på noen av ordklassene i 4. klasse, men i løpet av en tre ukers periode med norsk grammatikk i 5. klasse ble de satt i system. Språkslottet var min ramme rundt ordklassene. I språkslottet befinner det seg en dronning, konge, statsminister, hoffnarr, fangevokter, gartnergutt og bonde. De illustrerer hver sin ordklasse. De kan, som i klassen min, spilles av en dukke. Etter at vi i denne perioden jobbet noen dager med hver ordklasse, ble dukkene værende i klasserommet for å bli tatt frem i fagtimene. Fremmedspråklærerne ble invitert til å bruke samme ramme og farger på ordklassene. Elevene levde seg inn i beskrivelsen av de forskjellige personlighetene, og ordklassene unngikk å bli opplevd som «vanskelige». Jeg skjønte at en drømmende elev hadde grepet stoffet da han tegnet seg selv som STATSMINISTER PRONOMEN og den han opplevde som mest masete i klassen som GARTNERGUTTEN ADVERB.
Språkslottet kan selvfølgelig også brukes uten dukkene. Man kan ta på seg et grønt sjal og selv spille DRONNING ADJEKTIV, bruke et lilla slips eller en stresskoffert til STATSMINISTER PRONOMEN, eller bære på en kjetting som FANGEVOKTER BINDEORD.
I senere undervisning kan figurene få nye roller. Dronning Adjektiv kan ved en annen anledning og med en annen påkledning bli den norrøne Frøya, den greske Afrodite eller den romerske Venus. Hvis elevene gjenkjenner gjenbruket, har de samtidig skjønt at arketyper går igjen i mange historier. Når den samme skikkelsen på denne måten får nye fortellinger knyttet til seg, får den en stadig rikere personlighet i elevenes hukommelse, selv om det visuelle indre bildet muligens fortsatt er et enkelt dukkeansikt.
Dessuten – når elevene er på vei inn i prepubertetens innfløkte følelsesliv, er det fint å tilby nye personligheter de kan identifisere seg med. Vi kan prøve å skildre flere nyanser enn den rolige, sinte, glade eller triste karakteren som går igjen både i klasselærerens fortellinger og i tegnefilmer. Da er det forfriskende å bli kjent med mennesketyper som utpreger seg med andre egenskaper de unge kan kjenne seg igjen i.
En rammefortelling til innlæring av ordklassene inspirert av min tidligere klasselærer Else Göttgens.
