Man finner steinerskoler og steinerbarnehager over hele verden; fra Cape Town til Reykjavik, Chengdu i Kina til Vancouver i British Colombia, fra Tokyo til Sao Paulo, i Tanzania, Taiwan, Australia, New Zealand, Mexico, Kirgisistan, Brasil og Chile. Det er mange nye initiativ i Kina og i Mellom-Amerika; Nicaragua, Costa Rica og Guatemala. Steinerpedagogikken som nå er praktisert i 97 år, har i økende grad blitt globalisert.
En steinerskole eller barnehage blir ikke installert, men krever personlig initiativ og mennesker lokalt som vil den. Hver steinerskole har derfor sin spesielle karakter og profil som inkluderer de kulturelle, sosiale, økonomiske og religiøse omgivelser. Skolene er unike, men fellesnevneren er at hver skole og barnehage bestreber seg på å ivareta det felles menneskelige grunnlaget i steinerpedagogikken – på tross av alle forskjeller.
En skole for alle
Mange steinerskoler har blitt sentrale sosiale institusjoner der hvor de er etablert, som i slumstrøkene i Brasil og i Santiago de Chile. Flere steder er det etablert steinerskoler som gir skolegang til barn som ikke ville fått skolegang ellers, som i townshipene i Soweto og i slumstrøkene i Cape Town. Under apartheid ble barn med ulik hudfarge undervist sammen i sørafrikanske steinerskoler, først ute var The McGregor Waldorf School i nærheten av Johannesburg. Også andre steder forsøker steinerskolene å viske ut kunstige skiller: Steinerskolen utenfor Belfast, Hollywood, var den første skolen i Nord-Irland hvor katolske og protestantiske barn gikk sammen.
Da jeg var i byen Shefaram i Israel i 2014, øvde barn i en arabisk steinerskole, El Zeitun, på et skuespill som de spilte på hebraisk. Og i nærheten ligger en annen steinerskole i kibbutzen i Harduf der jødiske barn også øvde på et spill, men på arabisk. Da begge klassene var klare, viste de arabiske og jødiske elevene sine teaterstykker for hverandre. Slik knyttes vennskapsbånd. El Zeitun, den arabiske steinerskolen, er også unik på den måten at kristne, muslimske og drusiske barn går på samme skole. «To live in Israel is to live in a pressure cooker,» sier Gilad, en god venn som er steinerskolelærer i Israel, men han sier videre: «The Waldorf schools, however, make children feel nurtured, safe and de-stressed».
I Kenya finner vi to steinerskoler hvor elevene snakker 54 forskjellige språk. The Mbagathi Rudolf Steiner School i Nairobi startet for 24 år siden og har et internasjonalt miljø med barn fra 58 ulike land.
En kulturell fellesnevner
Globaliseringen er en realitet som påvirker oss alle. Vi kan oppleve at globalisering gjør verden mer til ett sted. Samtidig som avstandene krymper og de kulturelle forskjellene blir mindre, ser vi at det nasjonale blir sterkere flere steder i verden. Globalisering har ført til nye former for kommunikasjon og samarbeid. Innenfor mange områder er vi blitt mer avhengige av hverandre, som innenfor økonomi, kultur, teknologi, økologi, politikk og utdannelse.
Hvem vi er, avhenger av hvor vi er og hva vi gjør. Vi har et mangfold av identiteter gjennom ulike relasjoner og eget ståsted som kjønn, språk, nasjonalitet, famille, religion og utdannelse. Disse identitetene gir tilhørighet og sammenheng. De kan gi mening i tilværelsen (Eriksen, 1997).
Hva som blir spesielt viktig er ulikt fra person til person, men en god og harmonisk skolegang er et sentralt ankerfeste og et vesentlig identitetsgrunnlag for mange. Som steinerskolelærer kan man være heldig å oppleve en internasjonal yrkesidentitet, i et profesjonelt fellesskap gjennom et internasjonalt steinerpedagogisk nettverk. Lærere kan etablere felles kulturelle plattformer gjennom menneskemøter; ikke for å viske ut kulturforskjeller, men for å finne fellesnevnere. Jeg mener at steinerpedagogikken har mulighet til å være en slik kulturell fellesnevner.
Kulturell egenart
Steinerskolens visjoner og idealer er internasjonale bestrebelser, slik jeg ser det. Når det etableres nye barnehager og skoler og det skal skrives nye lærerplaner, bør man ta utgangspunkt i den lokale kulturens egenart, i dens musikk, religioner, kunnskaps- og håndverkstradisjoner. En dominerende eurosentrert steinerpedagogikk overført til andre land, tenker jeg ikke er en god flerkulturell praksis. Man bør heller ikke bruke en vestlig målestokk for å bedømme kvaliteten på en skole eller utdanning i ikke-vestlige land, men samtidig skal vi ivareta steinerskolens egenart.
Steinerpedagogikkens syn vedrørende menneskets verdighet og allsidige undervisningsmåter finner seg til rette i fattige og rike land, i kristne, jødiske, hinduistiske, taoistiske eller a-religiøse samfunn. Erfaring har vist at når steinerpedagogikk på andre kontinenter og i nye land langsomt får forfeste, blir steinerpedagogikk noe annet enn en vestlig kopi, heller en skole etablert ut ifra en egen kulturerobret steinerpedagogikk.
Tavle fra Steinerskolen i Taiwan
Steinerskolen i Libanon.
Hermanus. En av flere skoler i Cape Town, Sør- Afrika.
Den som ikke kjenner til andre kulturer, vet ingenting om sin egen.
Goethe
Kilder:
Eriksen, T. H. (1997). Flerkulturell forståelse. I T. H. Eriksen (Red.). Oslo: Tano As
Foto: Freunde der Erziehungskunst
