Det er herlig å være ute i naturen en hel dag, hver uke, med elevene. På uteskolen vandrer vi over små og store åser, arbeider i skolehagen, gjør vedlikehold, bygger hytter og lager mat på bål. Tradisjonen tro varierer arbeidsoppgavene i takt med naturens gang og årstid.
Et bilde på hele elevenes skolegang kan se slik ut fra lærerperspektivet: de som sliter seg oppover bakken, de som det ikke går fort nok for, de som klager og de som ler. Men alle kommer de frem, og for alle er følelsen av å ha nådd toppen en personlig seier, og utsikten er herlig for alle. Jeg kom til å tenke på noen ord av Bjørnson: «Undrer meg på hva jeg får å se over de høye fjelle?»
Det er mitt og ditt spørsmål, det er vårt, og det er så visst også barnas – for de minste ennå ikke bevisst, for de større som en anelse: Hva er det som venter meg på den andre siden av skolegangen? Hva skal jeg bli og senere: Hvem er jeg?
Svaret vet vi ikke, men veien dit er en lang og innholdsrik tur med mange krumspring, utslitt vilje og vonde føtter.
Læring skal være gøy, spennende og innholdsrik. Likevel kan det være smertefullt noen ganger. For slik er livet, høye fjell og dype daler. Og det skal vi styrke barna i å mestre. Det er ikke alltid alt skal komme lett til oss, vi skal jobbe og slite, møte veggen og kravle oss opp igjen, men så står vi der støtt og kan skue stolt utover landskapet og bli bergtatt av alle de mulighetene som viser seg rundt oss.
Barn blir lykkelige og sunne av å være ute. Tenke seg til å drikke vann rett fra en bekk og kjenne på at gresset er like grønt på begge sider. Spise granskudd og gjøksyre når man blir tørr i halsen, klatre i et tre eller ti, kjenne mose under føttene og se på maur som kravler hurtig inn og ut fra tua si. Det er grunn til å bli lykkelig av det. For det handler hele tiden om å styrke barna til å mestre livet, uansett hvilke utfordringer de støter på. Og kan de bestige et fjell selv om blodsmaken sniker seg ut på tungespissen så kan det hende det blir lettere å takle de vanskelige mattestykkene inne i klasserommet.
Her kommer noen oppskrifter fra oss:
Pesto
Å spise spinat som vi har dyrket selv, smaker bedre enn den i butikken. Det er noe med at det som vår egen hånd har berørt, fyller hjertet. Man kan ha med pastaskruer i sekken og lage bål f.eks. nede ved stranden. Kok pastaen på bål og ha på pesto. Deilig turmat.
Oppskrift
- 300 gram spinat
- 90 gram valnøtter, pinjekjerner eller mandler
- 90 gram parmesan
- 3 fedd hvitløk
- 1 1/2 – 3 dl olivenolje
- 3 ss sitronsaft
- Salt og pepper
Fremgangsmåte
- Ha alle ingrediensene i en blender
eller kjør med stavmikser. - Kjør det sammen til du har en klumpefri og glatt blanding, og spe eventuelt
på med mer olivenolje dersom den er veldig tykk. Smak til med salt og pepper. - Ha spinatpestoen over i rene glass med lokk. Oppbevares kjølig frem til bruk.
Samiske tynnbrød er også fine å ha med på tur:
Oppskrift
- 5 dl vann eller melk
- 50 g smør
- 1 pose tørrgjær (kan sløyfes)
- 1 dl sirup
- 1 ts salt
- 1 kg siktet speltmel
(her kan du mikse med forskjellige melsorter for å få en grovere variant)
Denne oppskriften gir ca. 10 brød.
Fremgangsmåte
- Smelt smør, bland i væske og varm
opp til fingervarmt. - Hell i tørrgjær og bland til alt er oppløst.
- Ha i sirup og salt og fortsett så med hvetemel til du har en fast deig som
ikke kleber. - La heve i 30 til 40 minutter på et lunt sted, eller i tursekken.
- Del i 10 deler og kjevle, eller trykk ut
med fingrende, til deigen er en tynn pannekake. - Varm en stekepanne på bål og stek brødene på tørr panne.
