Runden – den spirituelle samtalen. Kollegiets indre arbeid. For en livskraftig og livsdugelig steinerskole de neste hundre år må to bærende kvaliteter være tilstede. Og disse to kvaliteter står i et levende samspill med hverandre. Den første er Steinerpedagogikkens menneskebilde som er presentert av Rudolf Steiner. Den andre er lærerens indre arbeid.
I det følgende vil jeg si noe om den andre kvaliteten, lærerens og lærerkollegiets indre arbeid:
På Steinerskolen i Indre Østfold har vi i mange år hatt runden som kollegiets samtaleform. En runde er i all enkelhet det at ordet går rundt i kretsen av kollegaer, og dette foregår på torsdagsmøtene når et bestemt tema skal belyses. Det er såre enkelt, men krever stor omtanke og disiplin fra både møteleder og deltagere. Temaet for runden kan være av mange ulike slag, fra «revidering av ordensreglementet» til «bevisstgjøring av barnets viljeskrefter».
En grunnforutsetning for en fruktbar runde er at ingen på forhånd vet, eller kan styre, hva resultatet av runden skal bli. Det er først etter at runden er ferdig at det har dannet seg et bilde av det som lever i kollegiet og hvor veien eventuelt går videre.
I runden er alle i kollegiet likeverdige, også daglig leder er likeverdig med i kretsen. Rent praktisk støtter det rundens energi at man sitter i en sirkel: Alle ser alle, alle hører alle.
Det er møteleders oppgave på forhånd å definere, så klart som mulig, temaet for runden. På vår skole er det Pedagogisk gruppe som, blant annet, har som oppgave å forberede og lede torsdagsmøtene. I saker som for eksempel «revidering av ordensreglementet», er det viktig å klargjøre alle juridiske aspekter før runden. Dette gjøres i samarbeid med daglig leder. I daglig leders rolle ligger det å ha oversikt over alle juridiske forhold, og hun har god kontakt med hjelpsomme jurister hos Fylkesmannen i Østfold.
Hvis tema for runden er «bevisstgjøring av barnets viljeskrefter» er det naturlig å ha en innledning før runden begynner, kanskje utfra et foredrag uken før eller et felles studiearbeid. Rundens hensikt er da å berike den enkelte lærers forhold til steinerpedagogikken.
Tid til å lytte
Det er i mange tilfeller befordrende å ha en god tenkepause før runden starter, 2–3 minutter, slik at hver og en kan gå inn i sitt indre rom for å finne sitt eget, sitt bidrag, i all ærlighet, til runden. Dette er samtidig en art spirituell «kondisjonstrening» for den enkelte. I dette ligger også, dypest sett, en tillit til at hver lærer har sin tilgang til inspirasjon, opplysning og gode ideer.
Så kan runden begynne. Ordet går rundt. Det er naturligvis greit å velge å ikke uttale seg. Alle vet at de får ordet en gang, og at ingen har lov til å komme med kommentarer eller, enda verre, motargumenter. Det er ikke lov å tråkke på noens perler. Rundens groteske motstykke er dagens politiske debatt, hvor alle deltagere er fullt opptatt med å tenke ut sitt neste innlegg for å knuse motstanderen. I runden er alle lyttende og gir, i sitt indre rom, plass for det som blir fremsatt. Denne lyttende, indre handling gir en bevegelse av ens indre, som også blir en del av ens spirituelle «kondisjonstrening».
Runde-hygiene er noe man lærer etter hvert. Det kan være å unngå formuleringer som «jeg er enig med den og den i at …». Det skaper polarisering som forurenser runden. Alle står fullstendig fritt i å ytre sine tanker, sin mening, helt ut fra seg selv. Det er også uheldig å begynne sitt innlegg med å si: «Jeg er enig i det meste som er sagt …» Dette gjør runden uklar. Det er helt ok å gjenta noe som før er nevnt, alle har uansett egne nyanser som gjør runden rikere.
Rundelykke!
Dette er min erfaring gjennom mange år, først som medlem av Forpakterlaget på den bio-dynamiske gården Nordre Sletner og senere i kollegiet på Steinerskolen, at i runden beveges noe i mitt indre, jeg blir inspirert, både når jeg selv får ytre meg og når jeg stille lytter til andre. Ikke sjeldent kan man oppleve, etter en runde, en lykke over å være en del av et slikt rikt, mangfoldig og skapende fellesskap. Rundelykke! Stemningen kan bli fylt av ærefrykt. Alle er hevet over hverdagsnivået. Ingen har lyst til å dra hjem enda klokka er seks på torsdagskvelden. Ingen er møteslitne.
Etter runden er det møteleders oppgave å samle seg litt for, sammen med kollegiet, å peke ut veien videre dersom temaet er av slik art, for eksempel revidering av ordensreglene. Hva er logisk? Kan Forvaltningen lage et forslag og legge dette fram for godkjenning neste torsdag? Her kreves det at de gode prosesser voktes nøye. Det gjelder å lære seg å mene noe til rett tid.
De fire medlemmene av Forvaltningen, som er kollegiets valgte, administrative komite, lager så et nytt ordensreglement i samarbeid med daglig leder. De har alt som kom fram i runden i seg som et levende bilde. Lærermøtets referent har skrevet et referat fra runden for å friske opp hukommelsen. Ikke alles meninger kommer med i de nye ordensreglene, men alle er blitt hørt. Kollegiet vedtar nytt reglement påfølgende torsdag. Daglig leder har da hele kollegiet i ryggen når hun gjør det endelige vedtaket, og informerer Styret som gir sin tilslutning.
Selvoppdragelse
For noen kan det ta litt tid å bli fortrolig med runden som samtaleform. Det sitter i ryggmargen i vår tid at man har rett til rekke opp hånden for å komme med et eller annet motargument som måtte poppe opp i ens sjel. Det tar tid å øve det å leve i tillit til at alle i kretsen har noe vesentlig å bidra med, og det kan ta tid å lære tilbakeholdenhet. Det må erfares at mine motargumenter hindrer meg i å ta imot det fine som kommer fra de andre. Dette hører i høy grad med til lærerens selvoppdragelse.
Noen kan klage over at runden tar for mye tid, alle skal jo høres. Min erfaring er at runden i det lange løp gjør at vi sparer masse tid fordi vi unngår konflikter og påfølgende opprydningsarbeid. På vår skole er det drøyt 30 medlemmer i kollegiet og en runde får plass i en 3-kvartersbolk i lærermøtet. Deltakerne får også en verdifull erfaring i å fatte seg i korthet. Dessuten sparer man krefter fordi ingen behøver å kaste bort en kalori på diskusjoner hvor det er vinnere og tapere. Når ens perler blir tråkket på, oppstår energilekkasjer som rammer hele kollegiet.
I kollegiet på vår skole er det sjeldent vi har avstemninger med påfølgende flertall og mindretall. Det sitter i veggene hos oss at runden er en kvalitativ styreform som virker godt og er ryddig. I runden er det plass for gamle og unge, erfarne og nyutdannete. Ingen kan på forhånd si hvem som har den mest fruktbare ideen! Helt nye tanker kan åpenbare seg.
Runden er også den beste samtaleform i foreldresamtaler og elevsamtaler. Først lytter vi til hverandre, dernest finner vi løsninger ut fra et felles bilde.
Tillit er rundens bærende energi, i sterk motsetning til den mistillit som kan, og kanskje er i ferd med å forkrøple vårt samfunn. Også steinerskolens lærere står i fare for å bruke det meste av sin oppmerksomhet på målbarhet og kontroll. Dette må vi snakke mer om, og mye høyere.
En versjon av denne artikkelen er trykket i Meddelelser til skolens medarbeidere, mars 2020.
Foto: Freddy Wike
