Den vakre høstsolen skinner inn gjennom de buede vinduene i Haugtussa Steinerbarnehage. Jeg er kommet for å snakke med Randi Holthe og hilse på en stor gjeng med dukker og dyr som hun har laget til barnehagen siden hun begynte her i 1996. Randi lager både leker, figurer til årstidsbordet, bursdagsgaver og kostymer.
Intervju med Randi Holthe, pedagog i Haugtussa Steinerbarnehage. Av Ninon Onarheim.
«Jeg er et menneske som liker å holde på med hendene. Jeg elsker å drive med håndarbeid og finner en ro i å lage ting», sier Randi og tar frem den ene skatten etter den andre fra kofferten hun har med seg. Rundt om på hyller og i kurver i barnehagen ligger også mange spor av hennes flittige hender. «Jeg lager det meste hjemme, fordi man sjelden kan sitte lenge av gangen med håndarbeidet i barnehagen. Samtidig kan det virke beroligende på barna at jeg sitter og arbeider med noe, og barna synes det er spennende å se hva det blir! Hva lager du nå, Randi? spør barna. Akkurat nå lager jeg hane, høne og kylling-luer til skuespill og lek. Jeg har heklet en lue med en liten kam til hønen og stor kam til hanefar, mens kyllingluen får dunete fjon av gult garn på toppen. Disse tror jeg ungene kommer til å ha glede av.»
«Jeg har også lagd andre kostymer, noen ganger bruker vi hodeplagg eller rekvisitter, men jeg har også sydd noen små kapper med hull til hendene – både drage og rovfugl.»
«Jeg er ikke så god på å bruke oppskrifter. Jeg ser i forskjellige bøker og blir inspirert, eller så finner jeg på. Noen ganger får jeg lyst til å prøve meg frem – jeg vet at jeg vil lage en kjeppgris – men hvordan skal jeg få det til? Jeg bare begynner og så blir grisen til underveis.» Randi finner frem to melkespann med kjeppdyr, som hun har laget.
«Ideen til kjeppdyrene kom til et karneval med tema «på gården». Da kom jeg på tanken om å lage kjeppdyr. Kjepphester har vi hatt i alle de år, men hva med gris, ku og sau og ungene til alle disse dyrene? Noen år senere skulle vi ha geitekillingen som kunne telle til ti som eventyr og på ringen. Da måtte jeg supplere med en hund, en katt og en liten geitekilling. Kjeppdyrene bruker vi også i skuespillene rundt eventyrene vi forteller, og ungene får alltid leke med dem. På et tidspunkt så jeg at en del av barna begynte å bruke kjeppdyrene som køller for å skyte baller bortover gulvet. Da fikk jeg inspirasjon til å strikke egne innebandykøller. Disse tar vi frem innimellom og bruker på det store allrommet vårt sammen med en tovet ball. Så får kjeppdyrene bli brukt til å ride på og lekes med på andre måter.»
Nå har Randi satt frem flere årstidsfigurer som hun har laget – her er smeden som lager sverdet til ridder Georg, barn med lykter i hendene, nisser og dverger og troll som skal få flytte inn i barnehagen når det blir mørkere ute og det nærmer seg jul. «Jeg elsker å pynte og lage årtidsbord. Jeg lager bordene her på avdelingen og bruker mye tid på å planlegge og gjøre i stand. Årstidsbordene mine utvikler seg også underveis, for hver uke kommer nye elementer til. Nå har vi hatt et høstbord med bondekonen og gårdsdyr noen uker, vi har korn og forskjellige grønnsaker på bordet, også. Da vi skulle male korn til mel med barna, kom også en liten mølle på årstidsbordet. Jeg blir så glad av å lage disse stemningene i rommet! Noen ganger setter jeg frem ting mens barna er ute – og når de kommer inn igjen, kan de legge merke til at noe nytt har kommet til. Hele huset mitt hjemme bærer også preg av årstidene» ler Randi «det er bare mannen min som ikke blir pyntet. Heldigvis er mannen min skikkelig god på å lage hyller og system til meg og tingene, så hver sesong har en avdeling med kasser og bokser.»
Figurene til årstidsbordet og dukkene til bordspillene er ikke til å leke med. De skal bo på bordet og flytter inn og ut av barnehagen med sesongene. Men Randi bytter også ut lekene i barnas lekekasser innimellom. Hun finner frem noe som passer til sesongen og eventyrene. «På den måten blir det ikke for mye leker i barnehagen, men en fin variasjon. Barna etterlikner oss voksne, også eventyrene kan gå igjen i lekestunden. Og noen etterlikner også meg og setter opp små stykker hjemme og fremfører replikkene på kav trøndersk» Randi smiler – «etterlikningen er sterk i barnehagealderen, og det er alltid morsomt når foreldrene forteller meg glimt fra hvordan livet i barnehagen blir med barnet hjem.»
Nå har det vært mange strikkede gårdsdyr fremme en stund i lekekassene, men snart byttes de ut med noen skogsdyr, og etter hvert dverger og troll. I juletiden pleier Randi å flytte dukkekroken opp på hemsen og lage et nissehus i dukkekroken, der får gårdsdyrene bo i første etasje, og nissene i etasjen over. På denne måten blir det noe nytt i tiden frem mot jul, også.
Randi liker å lage bursdagsgavene til barna på avdelingen. En treåring får en yndig liten hare, fireåringen en gris, femåringen får en hest og seksåringene får en hund. «Når jeg skal lage hesten, snakker jeg litt med barnet om hvilken farge de liker og så bruker jeg forskjellige farger både på tømmene og salen. Det er veldig hyggelig å lage personlige gaver til ungene. Jeg tenker på dem mens jeg lager gaven, og jeg har inntrykk av at disse blir satt ekstra stor pris på. Jeg har hørt at de får være med i sengen og på tur i skogen, og at de er med barnet i lang tid etter at de har fått dem. Det synes jeg er veldig hyggelig, særlig i en verden der barna ofte får både store og flotte gaver – at de kan bli så glade for en liten, strikket gris!»
Også de som slutter på avdelingen får med seg et lite dyr som minne. Enten om de slutter fordi de flytter, eller når de begynner på skolen. «Da får barnet en tovet marihøne som passer godt i hånden. Den kan være fin å klemme litt på om man føler seg utrygg i en overgang til noe nytt.»
Når noe går i stykker eller får hull, finner Randi frem tråd og nål. Så reparerer hun det sammen med barna og ser hvordan ting kan ha lange liv, selv om et lite øre faller av eller en dukke trenger nytt hår. «Når man omgir seg med håndarbeid, lærer man seg å sette pris på tingene,» tror Randi: «Jeg hadde en kollega som konsekvent reparerte alt med en annen farge, bare fordi hun syntes det var så flott å vise at noe var reparert! Og det er nok noe i det.»
Haugtussa har fire avdelinger, og hver avdeling lager sine tradisjoner. «Man skal ikke strikke bare for å strikke – det blir lite forbilledlig. Man må like å arbeide med hendene og ha et engasjement for det man skal gjøre! Jeg får mye inspirasjon fra mine kolleger på de andre avdelingene, men det er ikke så ofte at vi lager det samme. Noen er gode med treverk og kniv, noen er gode på håndarbeid, andre har stor interesse for hagebruk eller matlaging. Det må komme fra mennesket selv. Jeg håper at den som med tiden skal ta over etter meg, også har et engasjement for håndverk eller håndarbeid. Det er inspirerende for barna å se at ting blir til, og hva hendene kan skape – jeg tror det gir barna noe ekstra med på veien å ha slike opplevelser og erfaringer.»
Et lite utvalg av figurene Randi har laget til årstidsbordet:
Bursdagsgaver til ungene. En treåring får en hare, fireåringen en gris, femåringen får en hest og seksåringene en hund. Marihøne får barna som slutter:
Figurer til bordspill og under her et utvalg leker som Randi har laget til avdelingen; Ekornfamilien, pinnsvinfamilien, troll og dverger.
Alle foto: Beathe Schieldrop
