Skrapmetallsløyd

Når man jobber med metaller, er det et bearbeidet og kultivert stykke natur man har mellom hendene. Det består av sammensatte grunnstoffer som har krevd enorm energi og kunnskap for å bli utvunnet, raffinert og formet.
Menneskene har gjennom historien overvunnet store utfordringer i sin streben etter å nyttiggjøre seg det. Metall er ikke som tre; organisk, uregelmessig, lunt og levende. Tvert imot kan det oppleves som kompakt, stabilt, kjølig og dødt. Men de ulike metallene har også sine lunefulle personligheter og mystiske særtrekk. Sløyd med skrapmetall åpner for en uhemmet utforskning av et materiale som fortsatt fremstår som ukjent for mange av oss.

Materialitet og form

Gjenvinning og resirkulering av metallene er noe mennesker har drevet med siden de ble oppdaget og utvunnet. En av grunnene er at dette råstoffet kan smeltes om utallige ganger uten at kvalitet eller egenskaper forringes. I en moderne verden med masseproduksjon og masseforbruk kan man finne disse undervisningsmaterialene gratis, i en container. Har man tid og mulighet, bør elevene selv gjøre jobben.

Fordelene med å benytte skrapmetall som under­visningsmateriale er mange. I håndverk får elevene diverse gitte former som ikke nødvendigvis trenger videre bearbeiding for å be­nyttes. Maskinerte presisjonsdeler kan man finne i containere som benyttes av bil-, mc- og sykkelverksteder. Kuler, fjærer, kjeder, tannhjul, kuleledd, hylser og skiver. Gjennom redesign og gjenbruk av deler og komponenter får man gjerne øynene opp for de iboende egenskapene i både objektets materiale og form. Det handler mye om å utforske. Et utkjørt hjullager fra en bil inneholder stålkuler som kan passe perfekt til et flipperspill, en roulette, eller kanskje en Newtons vugge? En jordet strømkabel inneholder kobbertråd som kan flettes og bankes til et vakkert smykke. Et irret kobberrør fra oppunder en gammel vask kan bli et skinnende og funksjonelt instrument. En nedslitt bremseskive fra en motorsykkel kan gi en klar tone dersom den får et kakk med noe hardt. Hvilken tone gir et kappsagblad? Eller en tykk bolt? Dette høres ut som noe elevene kan finne ut av.

Fremgangsmåter

Dersom man velger blant de mest medgjørlige metallene, kan elevene arbeide med enkel met­all­sløyd uten bruk av hverken maskiner eller flamme. Velger man emner av f.eks. kobber, alu­minium, tinn eller bløtt stål, får elevene store muligheter til å bearbeide det med enkle håndverktøy. Man kan lage inn- og utvendige gjenger på rør, borede hull og rundprofilerte emner med gjengeverktøy. Andre sammenføynings­metoder er popnagler, bolt/mutter og klinking. Gode metallfiler kan brukes til forming. Kald­smiing og driving gjøres med hammer. Kapping kan gjøres manuelt med en god baufil, eller med en rørkutter på både kobber- og aluminiumsrør. Avbitertang eller platesaks brukes på tynne emner. Kjemikalier kan benyttes for å fremkalle overflatefarger og dekor.

Dersom man har kunnskap, utstyr og undervisningsrom som tillater det, kan man lodde sammenføyninger med propanbrenner og tinn eller andre loddematerialer. Tinn kan også støpes med, men merk at gamle tinnvaser og pokaler kan inneholde noe bly. Diverse sveiseteknikker kan brukes om man er såpass avansert. Har man tilgang på en esse, så kan bearbeiding av stålobjekter utføres ved smiing.

Fiskesluk av bestikk

I denne oppgaven bearbeides bestikk av rustfritt stål, et hardt materiale. Her banker elevene små groper eller andre mønstre i overflaten med kulehammer. Sørg for å bruke gode hansker og en hammer det ikke er så nøye med. Boring må utføres med 3 mm høykvalitets-metallbor og smøreolje. Fiskekroker og mini­nøkkelringer får man kjøpt på f. eks Biltema og Jula.

Tromme av propantank

Dette er kanskje ikke en oppgave for en hel grup­pe, men for de spesielt interesserte på ungdomstrinn eller videregående skole. Gamle propantanker er ikke lett å få tak i, men spør gassleverandører. Tanken må allerede være tom når man skrur av toppventilen. Dette gjøres av lærer. En utbredt misforståelse er at overflaterust er synonymt med at stålet er ødelagt. Etter mye sliping og polering, vil en speilblank overflate tre frem og forhåpentligvis overbevise eleven om noe annet. Denne oppgaven inneholder bruk av hurtiggående maskiner og krever verneutstyr, opplæring og undervisningslokaler som er egnet. Husk brannfaren!

Kano- og katamaranoppgave

I denne konstruksjonsoppgaven tok vi utgangspunkt i sykkelhjulet, der elevene laget selv­­bær­ende skrogkonstruksjoner av aluminiumsfelger. Ved demontering fikk de snart oppdage at eikene kun bærer på strekkreftene fra felgen til navet. De støtter ikke opp for trykkrefter. Dette oppleves fysisk når man klipper av eikene med avbitertang, og de spretter ut av felgens utside. Prosesser hvor man demonterer kjente bruksgjenstander, kan gi små åpenbaringer og større forståelse for en del funksjoner og fysiske prinsipper vi omgir oss med. Dørken ble laget med mellomleggslister fra materialhyllene, såkalt «strø», et biprodukt man får gratis hos trelastforhandlere. De fungerte som avstiving sideveis. Ett av målene under bygging var å stadig holde farkostens vekt nede på et minimum gjennom valg av materialer og konstruksjonsprinsipp.

Holdninger

Ved å inkludere gjenbruk eller redesign i håndverkstimene, driver man langt på vei et holdningsskapende arbeid med elevene. Det kan være på sin plass å diskutere med elevene; hvorfor resirkulerer vi? Kan vårt forbruk forsvares ved resirkulering? Hvor kommer en ikea-gaffel fra, og hva har det kostet naturen å få den laget og transportert fram til oss? Hvordan er livet til fabrikkarbeiderne? Hvorfor har de fleste for mange gafler eller skjeer i kjøkkenskuffen? Her det mange muligheter for gode diskusjoner rundt forbruk og bærekraft, men også etikk. Målet må være å skape en holdning de har eierskap til, en forståelse og mening de har kommet fram til selv. Miljøaspektet, måteholdet og den bærekraftige tankegangen ligger der implisitt.

Overflaterust kan slipes og poleres vekk. Er en gjenstand defekt, så er det alltid en teknisk eller fysisk årsak til det, og den årsaken kan være en del som muligens kan skiftes ut, repareres eller brukes om igjen som noe annet. Slitt betyr ikke ødelagt, og ødelagt betyr at det kanskje kan repareres. Er noe bøyd, kan det som oftest rettes opp. Kanskje elevene opparbeider seg materialkunnskap som gjør dem egnet til å reflektere over at godt brukt og kastet kvalitet er bedre enn nyprodusert søppelmateriale. Klarer man å overbevise eleven om noe av dette? Da har man i så fall oppnådd noe verdifullt i et ungt menneske som snart skal overta en hardt presset planet. I skrapmetallsløyd bearbeides et tilsynelatende ubrukelig eller ødelagt stykke skrot, og det forvandles til en pryd- eller bruksgjenstand med uventet verdi. Objektet har en forhistorie og et forlenget liv i en ny kontekst, og eleven har fått et eierskap til den gjennom forming og bearbeiding.

Alle foto: Vidar Aaseng Olsen

Vidar Aaseng Olsen

Vidar Aaseng underviser i tresløyd på Steinerskolen i Bærum fra 6. Klasse.