Norsk landbruk er verdens nordligste, det finnes få land i verden med grønnsaksproduksjon nord for polarsirkelen. Dette krever grønnsakssorter som passer i vårt klima. Men i Norge finnes det, per dags dato, ingen sortsutvikling innen grønnsaker. Det finnes fortsatt frømateriale av 70–80 norske grønnsakssorter, men bare en brøkdel av dem er i aktivt bruk. Resten ligger i lagret genbanken NordGen i Sverige. Nå skal disse sortene fram i lyset igjen. Gamle gener kan bidra til å sikre fremtidig matproduksjon i Norge.
Privatisering, oppkjøp og sammenslåinger har de siste 30–40 årene ført til en enorm sentralisering i frøbransjen. Cirka 70 % av det europeiske såvaremarkedet blir kontrollert av fem selskaper. Utvikling av sorter til det nordiske markedet står ikke høyt på prioriteringslisten. Markedet er ikke stort nok, og dermed ikke lønnsomt. Med tanke på den globale situasjonen og klimaet som er i endring, kan det være en risiko å være helt avhengig av utenlandske grønnsakssorter.
Satt på spissen: den som har makten over såvarene bestemmer i stor grad det vi spiser. I området rundt den nederlandske byen Enkhuizen, finner man frøbransjens svar på Silicon Valley, nemlig Seed Valley. Flere multinasjonale selskaper, blant annet Syngenta og Bayer, er representert i dette området. Cirka 50 % av grønnsaksfrøene som brukes globalt, blir produsert av frøselskapene som har kontor i Seed Valley.
Et mangfold av sorter
Av de fleste kulturplantene finnes det mange ulike sorter. Det anslås at det bare av ris finnes flere hundre tusen sorter. Av tomater og mais finnes det minst et 4-sifret antall sorter. Den opprinnelige metoden for å utvikle nye sorter var å gjøre utvalg i eksisterende sorter. Før systematisk planteforedling kom i gang på slutten av 1800-tallet, var det vanlig at bønder tok vare på sine egne frø eller byttet med naboen. Ved å ta frø fra de plantene med de beste egenskapene i mange generasjoner oppsto det lokalt tilpassede sorter. Disse sortene kalles også landsorter og har relativ stor genetisk variasjon.
På 1900-tallet resulterte systematisk planteforedling i nye sorter som ga bedre avlinger, men de hadde mindre genetisk variasjon enn de opprinnelige landsortene. Dette gjør dem mer sårbare for sykdommer og klimatiske variasjoner. Også i Norge ble det utviklet en del sorter på 1900-tallet, hovedsakelig innen hodekål og kålrot. Et eksempel er hodekålsorten Kvislar. På 1970-tallet klarte daværende Statens forskningsstasjon Kvithamar, med utgangspunkt i den nederlandske kålsorten Langendijker, å utvikle en hodekålsort som var bedre tilpasset norske forhold enn den opprinnelige sorten.
Gamle gener kan være gull verdt
Etterhvert ble norske sorter i stadig større grad erstattet av utenlandske, også den norske hodekålen Kvislar. Det er ikke slik at utenlandske sorter ikke fungerer i Norge. Ligger forholdene godt til rette, kan de gi en god avling. Men i marginale områder med et mer krevende klima er resultatene ikke alltid like gode. Vi har kunder som dyrker på 600 meter over havet i Gudbrandsdalen, i Finnmark og på Vesterålen. Der trenger de sorter som klarer å gi en avling i en kort og intens vekstsesong. Det er særlig stokkløping i blad- og rotvekster som kan være et problem. Stokkløping vil si at planter danner uønskede blomsterstengler. Dette forårsakes av enten lave temperaturer eller lang dag. Stokkløping er ofte genetisk bestemt. Det er mulig å utvikle sorter som er mindre utsatt for stokkløping under nordiske forhold.
Grunnlaget for utvikling av nye sorter ligger i genetisk variasjon. I dagens grønnsaksproduksjon brukes det hovedsakelig såkalte hybridsorter, som genetisk er veldig ensartet. Men disse hybridsortene kan egentlig ikke brukes til utvikling av nye sorter, nettopp på grunn av lite genetisk variasjon. Derfor er materialet som ligger i genbanken så viktig. Det er ikke sikkert at de norske sorter som ligger der, oppfyller dagens krav til avling og smak. Men den genetiske variasjonen i dette sortsmaterialet kan være gull verdt for fremtidig sortsutvikling i Norge.
Mer norsk grønt
Regjeringen har som mål å øke matproduksjonen i Norge, og Landbruks- og matdepartementet skriver på sine nettsider at klimaendringer øker behovet for nye plantesorter. Det norske selskapet Graminor er på ballen når det gjelder potet, korn, engvekster og fruktvekster. Men foreløpig satses det lite på utvikling av grønnsakssorter i Norge.
Solhatt økologisk hagebruk har de siste årene satset på å ta i bruk en del eldre, norske sorter som ikke har vært i bruk på flere titalls år. Blant annet hodekålen Kvislar. Vår kunde i 600 moh i Gudbrandsdalen fikk en veldig god avling av Kvislar i 2018. I år skal vi etablere et forsøksfelt og en demohage med ca. 60 forskjellige eldre, norske sorter av grønnsaker. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Norges Vel og støttes av Landbruksdirektoratet. Målet er å skape innsikt og øke interessen for å ta i bruk eldre plantegenetisk materiale. Utvikling av nye norske sorter ligger fremdeles fram i tid, men absolutt innen rekkevidde.
Les mer om prosjektet på solhatt.no
Foto: Solhatt.no
