Nødpedagogikkens målsetning er å stabilisere mennesker og hjelpe dem å bli selvstendige etter traumatiske hendelser, for på den måten å forebygge langvarig fysisk eller psykisk sykdom.
I dag fokuserer nødpedagogikken på tre hovedområder:
• Akutt intervensjon
• Utdanning og samarbeid med lokale yrkesprofesjonelle
• Veiledning for foreldre
I 2006 besøkte en libanesisk gruppe barn Tyskland under fotball-VM. Under besøket brøt Israel-Libanon krigen ut. Etter to uker i sikkerhet i Tyskland, ville foreldrene i Libanon gjerne få barna hjem. Bernd Ruf, en tysk steinerskolelærer, reiste ned med barna og fikk oppleve en flyktningeleir for første gang. Mange mennesker, først og fremst barn, var i sjokk og traumatiserte på grunn av krigssituasjonen rundt dem. Ut fra steinerpedagogikkens impuls utviklet Bernd, sammen med andre, det vi i dag kaller nødpedagogikk.
Helt siden Bernd Ruf la grunnlag for nødpedagogikken, har virksomheten utviklet seg i takt med endringer i verdensbildet. Når antallet mennesker på flukt stiger, forandres også nødpedagogikkens arbeid og utforming.
Administrativt inngår nødpedagogikken i den tyske foreningen Friends of Waldorf Education. I dag er det seks fast ansatte som arbeider med koordinasjon, oppfølging og finansiering på kontoret i Karlsruhe, i Tyskland. Til nå har 153 steinerpedagoger, terapeuter og antroposofiske leger bidratt med arbeid til internasjonale intervensjoner.
Et viktig arbeid
Sammen med lokale, profesjonelle aktører bidrar Friends of Waldorf Education i langtidsprosjekter i Kurdistan/Irak, Kenya, Filippinene, Gaza, Sierra-Leone, Nepal, og til og med i Tyskland. Oppdraget er ikke lenger begrenset til å lindre akutte symptomer, men å skape en trygg plass for barna å komme til hver dag. Det å føle seg trygg, er av avgjørende faktor for å hele sjokksymptomer. Det blir også tilbudt veiledning til foreldre i det vi kaller Child-Friendly Spaces.
I oktober 2015 begynte jeg på mitt praktiske feltarbeid på Lesbos i Hellas. Jeg møtte flest barn og unge fra Syria, som oppholdt seg i flyktningeleiren Moría. Etterpå har jeg jobbet i Kurdistan/Irak (2016) og Baguio/Filippinene (2018). Forutsetningene for arbeidet og arbeidsinnsatsens intensitet skilte seg markant ettersom jeg jobbet med mennesker som var på flukt, i flyktningeleir i sitt eget land eller påvirket av en naturkatastrofe på sitt hjemsted. Å være omgitt av profesjonelle kolleger og administratorer med bred erfaring, lettet mitt daglige arbeid betraktelig.
Trauma kan ramme alle
Nødpedagogikk er ikke utelukkende for mennesker som har blitt utsatt for naturkatastrofer, krig og flukt. Traumatiserende hendelser finnes i alle samfunn og samfunnslag. Personlig opplevde jeg en slik situasjon under attentatene i Stockholm, 7. april 2017. Min kunnskap om unntakssituasjoner og nødpedagogikkens metoder var til stor hjelp for å håndtere elevers reaksjoner etter denne hendelsen. Denne situasjonen gav meg også en verdifull mulighet til å studere faktorer for en potensiell traumatisering i praksis; to av elevene våre var tett på attentatet. De var der sammen. Den ene viste ingen symptomer tross traumatisk hendelse. Den andre eleven ble mye mer påvirket. Under samtaler etterpå kom det frem at denne eleven hadde vært i Libanon når krigen brøt ut i 2006. Vedkommende var fem år og på besøk hos sin fars familie. Minner om angst og usikkerhet ble reaktivert av attentatet 12 år senere, og alt som hadde blitt fortrengt kom opp til overflaten igjen.
Dette er et eksempel på hvordan mennesker reagerer forskjellig i en unntakstilstand. Hvilken reaksjon vi får, kan vi ikke vite på forhånd. Det er ikke nødvendigvis hendelsen i seg selv som er traumatiserende, men menneskets reaksjon ut fra personlige og biografiske forutsetninger. Trauma kan utvikles i trafikkulykker, skilsmisser, ved uventet sykdom eller dødsfall, gjennom mobbing, overgrep eller ved at man har sett upassende innhold på internett og andre sosiale medier.
Kunnskap og forskning om hvordan trauma påvirker minnekapasitet, evne til sosial interaksjon, emosjonell stabilitet og læringsevne, er verdifullt i pedagogiske sammenhenger. Når pedagogen har kunnskap om dette, kan man tilpasse undervisningstempo og innhold etter elevens situasjon. Tilpasset pedagogikk kan ha en forsterkende effekt for eleven etter en traumatisk opplevelse. Steinerpedagogikken, med sitt holistiske verdigrunnlag, metodikk og struktur, er meget egnet til å forebygge eventuell utvikling av langvarige sykdommer etter en psykisk belastning.
Bli en del av nødpedagogikken!
Friends of Waldorf Education ønsker å opprette lokale organisasjoner, der interesserte pedagoger og terapeuter kan samarbeide for å utvikle nødpedagogikken. I juni 2019 ble det opprettet en internasjonal paraplyorganisasjon for nødpedagogikk i forbindelse med traumpedagogikkonferensen i Karlsruhe.
Vi er flere som gjerne vil starte et lokallag med medlemmer fra Norge og nabolandene. Per i dag er det Verena Aalders og Constanze Schlesinger i Oslo og undertegnende i Stavanger som er mest aktive. Vi får støtte fra Henrikke Mørck ved Steinerskoleforbundet og Ellen Köttker fra Steinerhøyskolen.
Vi er interessert i å komme i kontakt med kolleger som vil jobbe sammen med oss. Gruppens oppgave er å forske på nødpedagogikk gjennom fordypende samtaler, studier, øvelser, foredrag, workshops eller praktisk støtte – alt etter behov. Gruppen er åpen for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet og religion.
For mere informasjon ta kontakt med oss:
Verena Aalders: verenaioslo@gmail.com
Kerstin Brüggemann: kerbru44@gmail.com
Velkommen!
Les mer om nødpedagogikkens historie og formål her: freunde-waldorf.de
