Danning handler om å utvikle vår unike autonome individualitet, samtidig som vi fremstår som moralske og sosialt ansvarlige samfunnsborgere. Schiller skriver et sted at danning er når helhetens vilje kommer til uttrykk i det enkelte menneskes natur. Vår individualitet oppstår ikke utenfor eller uavhengig av omgivelsene, men i livlig samspill med dem. Jeg vil gi et kort innblikk i hvordan danningsprosessen kan arte seg i hverdagen på en småbarnsavdeling.
Danning handler om å utvikle vår unike autonome individualitet, samtidig som vi fremstår som moralske og sosialt ansvarlige samfunnsborgere. Schiller skriver et sted at danning er når helhetens vilje kommer til uttrykk i det enkelte menneskes natur. Vår individualitet oppstår ikke utenfor eller uavhengig av omgivelsene, men i livlig samspill med dem. Jeg vil gi et kort innblikk i hvordan danningsprosessen kan arte seg i hverdagen på en småbarnsavdeling.
Barnets danningsreise starter allerede i spedbarnsalderen da barnet spontant med sitt blikk, sin mimikk og sine første styrte armbevegelser forbinder seg imiterende med omgivelsene. Før verbalspråket for alvor tar form, er samspillet mellom barnet og verden i hovedsak kroppslig. Barnet former og lar seg forme av sine sosiale omgivelser, og når barna begynner i barnehagen, er danningsprosessen allerede godt i gang.
Danning, medvirkning og demokrati
I barnehagen er danning uløselig knyttet til to andre prosesser, demokrati og medvirkning. Å bli seg selv handler også om å delta i og påvirke et fellesskap av likemenn. I barnehagen skal barna få: «…oppleve demokratisk deltagelse ved å bidra og medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av kommunikasjonsevne og språklige ferdigheter» som det står i rammeplanen1. Vi oppfordres til å betrakte barnet i barnehagen som en kompetent demokratisk aktør før verbalspråket er fullt utviklet, mens kommunikasjonen fortsatt foregår ved bevegelse og annen nonverbal adferd.
Demokrati kan forstås som møteplasser for å utveksle synspunkt, drøfte og reflektere over hva vi gjør eller skal gjøre sammen. Å gi barn opplevelse av demokratiske prosesser innebærer derfor å legge til rette for møteplasser hvor meningsfulle hendelser kan oppstå mellom barna, selv om agendaen er aldri så banal sett med voksenblikk. Det dreier seg om gjøremål i barnas verden, også kalt lek. Her er et eksempel fra mine egne observasjoner:
Alle 2-åringene er på tur til en ball-løkke i nærheten av barnehagen. Viktoria stiller seg opp foran Sara. Hun begynner å lage en høy rytmisk hvinende lyd, «ui, ui, ui» og gradvis begynner hun å hoppe til rytmen av lyden sin. Hun ser på Sara, og hun starter med å hoppe i takt med Viktoria mens hun lager den samme hvinende lyden. Viktoria avslutter og løper bort til det ene fotballmålet. Sara løper etter. De stiller seg bak målet side om side og griper nettet med begge hender. Så begynner de å svaie kroppene sine frem og tilbake mens de holder fast i nettet. Samtidig starter de å synge en tre-toners melodi med teksten «Di di di» i et fallende melodisk mønster.2
Å være sammen i en slik frydefull speilingspreget relasjon med hverandres kroppslige uttrykk, er den første spire til demokratiets gi og ta – lytte og kommentere – godta og innvende.
Barnehagens satsing på og verdsettelse av kroppslighet og bevegelse kan stimulere til en slik danningsprosess hvor barna kan finne sin unike plass i et meningsfullt, menneskelig fellesskap. Barna blir dermed aktive medskapere av barnehagen som et sosialt og kulturelt sted gjennom sin måte å være kropp på – sin personlige stil. På samme måte som enhver kultur endres gjennom aktive valg fra kulturens medlemmer, er barnehagens kultur også i stadig endring, ikke bare som et resultat av voksnes aktive valg, men i like stor grad gjennom barnas deltagelse som kulturelle aktører. La oss forsøke å se for oss hvordan det kan arte seg i praksis.
Danning som opplevelse av mening i hverdagen
Barnas danningsprosess er preget av at de deltar i og former barnehagens hverdag med sin personlige kroppslige stil. Det skjer i de frie barnestyrte situasjonene som hujingen og hoppingen til Viktoria og Sara på ball-løkka eller annen typisk småbarnslek, men det skjer også i rutinesituasjoner og andre voksenstyrte aktiviteter. Der oppstår muligheten for danning på siden av aktivitetens egentlige hensikt og innhold. Fra personalets ståsted kan situasjonene ha både praktiske og høyst hverdagslige mål, men også definerte kunnskaps- eller ferdighetsmål.
Når det bakes brød i barnehagen, og barna deltar, gjøres erfaringer som danner grunnlaget for det som senere kan utvikle kunnskaper for barna. Det kan være kunnskaper om kornets kvalitet, gjærens virkning og kulturhistorie knyttet til brødets betydning for oss. I et danningsperspektiv vil denne erfaringsbaserte kunnskapen nærmest være et biprodukt. Den viktigste gevinsten er hva opplevelsen og imitasjonen av de voksnes håndtering av brøddeigen bidrar med i utviklingen av barnets individuelle og sosiale kapasitet. Barnet kan gjøre bakingen meningsfull ved å tilføre den sin personlige stil, enten mens det bakes eller i leken som fort dukker opp i kjølvannet. Det kan hende barna får øye på sin personlige stil og kommenterer seg selv under bakeaktiviteten med utsagn som: «Jeg gjør det sånn, jeg».
En dag i en barnehage vil ha en rekke slike hverdagssituasjoner hvor barnet hermende deltar og gjør erfaringer som legger spiren til fremtidig læring. Det kan dreie seg om hygiene og ordenssans gjennom vask og rydding, ernæringslære i matlaging, miljø og naturforståelse i hagestell og kulturhistorie i sangleker og eventyrfortelling, for å nevne noe. I hver av disse hendelsene oppstår dessuten, og mye viktigere, muligheter for individuell og kollektiv meningsskaping og dermed et bidrag til barnas danningsprosesser.
Danning i kaos
I en småbarnsavdeling er meningsskaping alltid kroppslig, og mye av denne kroppslige utfoldelsen kan tidvis oppleves forstyrrende, fordi den oppstår midt i aktiviteter eller rutinesituasjoner hvor personalet i beste hensikt har klare mål med situasjonen. Konsekvensen er at målene ikke alltid blir nådd. Barna har ofte sin egen agenda som ikke alltid lar seg forene med vår. Det kan arte seg som tøysing i dokøen eller bråk ved matbordet. Barna kan også effektivt punktere en sanglek med en spontan hermelek seg imellom som oppstår når blikk møter blikk under den pedagogiske radaren, og den personlige stilen med brøddeigen er ikke alltid i tråd med hygienehensyn.
Forholdet mellom barnefellesskapet og voksnes oppdragelsesbestrebelser er ikke uten spenninger. Dette spenningsforholdet vil alltid være til stede i en småbarnsavdeling, og det er en god forståelse for hva dannings- og medvirkningsprosesser innebærer for de yngste barna som gjør barnehagelærere i stand til å tolke og takle slike situasjoner.
Etter en dag i barnehagen som personalet tydeligvis hadde opplevd som temmelig kaotisk, sa en av pedagogene: «Vi får være glade for at ingen av foreldrene var til stede i dag!». Underforstått hadde det vært en dag hvor alt fløt og svært lite gikk etter planen. Jeg var bare observatør og hadde hatt blikket på barna hele dagen, og det slo meg at barna nok tok helt andre opplevelser med seg hjem enn det personalet gjorde. Selv i kaos kan det oppstå situasjoner som er meningsfulle og dannende.
Aktive småbarnskropper som speiler hverandre i lek er spiren til danningsprosessene og dermed av barnets første jeg-opplevelse. Jeget som gradvis tar form, er på den ene siden tett forbundet med sin kropp, og på den andre siden uløselig knyttet til det pulserende sosiale livet omkring seg. Av og til krever disse prosessene ganske mye lyd og ganske høyt aktivitetsnivå, spesielt i en småbarnsavdeling.
1 Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9
2 Observasjonen er hentet fra «Hverdagshendelsenes pedagogikk» s. 77
Kilder
Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Hentet fra www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/revidering-av-rammeplan.
Løkken, G. (2004). Toddlerkultur: om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen. (Oslo): Cappelen akademisk forlag.
Nome D.Ø. (2017) De yngste barna: medvirkning og danning. I: Drugli MB, Glaser V og Størksen I (red.) Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget, 512-523.
Nome, D.Ø. (2019). Hverdagshendelsenes pedagogikk. Oslo: Cappelen Damm.
Foto: Freddy Wike
