Foreldremøteglede

Hva må til for at lærere og foreldre skal glede seg til foreldremøtene og oppleve dem som viktige?

Foreldremøter er essensielle i arbeidet med å skape et positivt foreldreengasjement rundt en klasse. Alle klasselærere har ansvar for å avholde foreldremøter, og i steinerskolene er det vanlig med minst to slike møter i året, mange har fire. Møtene kan være arenaer der foreldre og lærere blir inspirert og engasjert av hverandre. I arbeidet med samarbeid mellom skole og hjem i steinerskolene har jeg møtt mange lærere som gleder seg til foreldremøter. Dette er lærere som har erfaring med at støttende foreldregrupper er viktig for å få trivsel og godt læringsmiljø i en klasse. De gleder seg til foreldremøtene og vet at arbeidet med trivsel og læringsmiljø henger sammen med kvaliteten på møtene med foreldre. Når jeg har spurt disse lærerne hva de gjør for å få støttende og gode foreldremøter, må de ofte tenke seg om. Den kunnskapen de har er praktisk og erfaringsbasert og ofte ikke formalisert med oppskrifter og skjema. I mitt arbeid har jeg undret meg over hvordan kunnskapen om gode foreldremøter kan formidles til alle lærere.

Lærerutdanning

Lærerutdanning har etter mitt syn ikke nok fokus på foreldresamarbeid. Mange nyutdannede lærere har sagt til meg at det de følte seg minst forberedt på var møte med foreldrene. Med tanke på hvor viktig dette er for klasse­miljøet og barnas læringsutbytte, burde utdanningen ha foreldresamarbeid som eget fag. Mange skoler har høy bevissthet på kvalitets­utvikling i samarbeidet med foreldrene, men dessverre ikke alle. Det finnes massiv forskning som bekrefter betydningen av foreldrenes samarbeid og engasjement i skolen og barnas skole­gang, men lite konkrete verktøy som sier noe om hvordan man får dette samarbeidet til å fungere godt.

Å forberede foreldremøter

Som mor til seks barn og gjennom mitt arbeid for Steinerskolenes foreldreforbund, har jeg gjort meg noen erfaringer om hva som kan være nyttig å huske på for lærere, skoler og foreldre. Dette er en slags oppsummering av det jeg har funnet ut at dyktige lærere har fokus på når de skal arrangere foreldremøter:

De forbereder seg godt. Gode rammer er en forutsetning for godt innhold i foreldremøter uansett hvor erfaren læreren er. Noen skoler har planer for hvilke tema de skal ta opp i foreldremøter og når. I Håndbok i foreldrearbeid har vi gjengitt en slik liste.

Læreren sjekker med klassekontakten hvilke saker som er aktuelle i foreldregruppa og disse to planlegger gjerne møtene sammen. Det er viktig å sikre seg at foreldrene har snakket sammen om skjermtid, bursdager og felles turer. Poenget er ikke at alle skal bli enig i hvordan familiene skal gjøre det hjemme, men at vi skal kjenne klassen bedre og hjelpe hverandre å støtte og utfordre barna våre.

Innkalling til foreldrene med tidspunkt for møtestart og -slutt må komme i god tid før møtet, fordi mange familier må ha barnevakt, og det er viktig med en bred deltakelse. Hvis det er nye foreldre til stede, eller en ny lærer, er det viktig med en presentasjonsrunde ved møtets start. Som foreldre rundt en klasse trenger vi å vite hvem som går i klassen, hvor de bor og hva foreldrene heter. Jeg har sett at i foreldregrupper der det også er satt av tid til å bli litt bedre kjent med hverandres barn, virker det forebyggende på konflikter gjennom hele skolegangen.

Sosial sammensveising

Den sosiale delen av et foreldremøte må også planlegges for at foreldrene skal bli kjent med hverandre, og læreren skal bli kjent med foreldrene. Kaffe og kaker er viktig. De fleste foreldremøter varer i to timer, så en pause midt i møtet er lurt. Noen har en sosial time før foreldremøtene der familiene for eksempel spiser middag sammen.

Klassen kan ha en foreldrefadder som ringer nye foreldre og ønsker dem spesielt velkommen til foreldremøtet, og tilbyr seg å møte dem på parkeringsplassen. Det kan være utfordrende å være ny forelder i en foreldregruppe, og hvis foreldrene er utrygge på sin tilhørighet, er det ikke så rart om også barna føler på en slik utrygghet.

Møteledelse og trivselsregler

Når foreldrene kommer, står læreren i døren og ønsker dem velkommen. Alle skal føle seg sett. På veggene i klasserommet henger kanskje fargerike bilder elevene har laget, og klasserommet kan være møblert så foreldrene sitter i små grupper eller ring. På oppsatt tidspunkt for møtestart innleder læreren til møtet, kanskje med en fin liten historie om livet i klassen. Læreren formidler at barna er en kjær gjeng med fine unge mennesker som foreldrene og skolen står sammen rundt. Så får foreldrene kanskje prøve noen øvelser klassen for tiden holder på med, det kan gi mye latter og skape samhold.

Å lede møter med mange deltagere er ikke lett. Det vanskeligste er kanskje å styre ordet, og det kan være lurt å avtale med foreldregruppen hvor lange innlegg som er rimelig å ha i en felles samtale. Foreldrene og læreren er enig om noen trivselsregler for foreldremøtene, som at vi snakker etter tur, snakker med utgangspunkt i oss selv og alle barnas beste og er rause med hverandre om vi skulle feile i dette. All felles samtale ledes av læreren og/eller klassekontakten. De som vil ha ordet, ber om det og snakker ikke før de får det. Slik kan det oppstå en varm stemning og følelse av fellesskap i foreldremøtet. Ingen står alene, alle tar ansvar for det. Foreldre­engasjement gir glede.

En klasse er elevene som går i den, og rundt dem står skolen med lærere og assistenter. Hva betyr det at også foreldrene hører til klassen barna deres går i? Gjennom foreldremøter er det mulig å skape et «vi» i foreldregruppa, og i steinerskolene har jeg møtt mange foreldre som sier de føler seg hjemme på skolen til barna sine. I en nylig publisert forskningsartikkel publisert av Universitetet i Stavanger bekreftes dette: «Både skole- og hjemmebasert foreldreengasjement støtter barnets faglige utvikling og prestasjoner. Foreldre som deltar i skolebaserte aktiviteter, opptrer som rollemodeller i barnets sosialiseringsprosess».

En mor skrev i et leserbrev for en tid tilbake at «de andre foreldrene i klassen til barnet mitt, er de viktigste menneskene i mitt liv». Foreldre er all slags folk, og minst like forskjellige som elevene. Det kan være greit å huske at det er dobbelt så mange foreldre som elever i en klasse, og det er ikke gjort av seg selv å skape et vi i foreldregruppen. Mange foreldre er engasjert i skolen helt av seg selv, men mange trenger å føle tilhørighet og trygghet for å sette av tid til annet enn oppfølging av eget barn. I foreldregrupper som kjenner hverandre har jeg sett at tilhørigheten og engasjementet følger hverandre. Foreldrene må vite at foreldremøtene er viktige for dem og barna deres.

Lærere bør formilde til foreldrene at de har forventninger til dem, og avklare hva disse forventningene er. På samme måte er det lurt å avklare foreldrenes forventninger til læreren, dette bør skje så tidlig som mulig i skoleløpet. Foreldre trenger å føle at vår deltagelse er viktig for lærer­-en og elevene; gjør vi det, blir samarbeidet også viktig for foreldrene selv. I foreldremøter kan foreldrene utvikle verdifulle kunnskaper om barnas skolegang, og vi kan støtte og hjelpe hverandre i foreldrerollen hjemme. Gode foreldremøter kan bidra til å gi foreldrene et eier­forhold til barnas læringsarena og skolegang. Slike møter er det lett å glede seg til!

Barger, M. M., Kim, E. M., Kuncel, N. R. & Pomerantz, E. M. (2019). The Relationship Between Parents’ Involvement in Children’s Schooling and Children’s Adjustment: A Meta-Analysis. Psychological Bulletin. 145(9). 855–890. http://dx.doi.org/10.1037/bul0000201

Foto: Simon Jeppesen