Samarbeidets sosiale utfordringer

Ta på deg redningsvesten. Du kan hente de siste sekkene i bilen. Hei, dere må ikke fekte med padleårene. Nei, nei. Ingen skal sette seg i kanoene ennå!

En varm forsommerdag hviler jeg på hytteverandaen og ser ut over den vakre elven. På den andre bredden er det samlet både voksne og barn som forbereder seg til kanotur. Det er åpenbart en som er leder. Den gneldrende stemmen fortrenger skogens ro.

I akutte situasjoner kan en leder måtte styre med sterk autoritet, men i dette tilfellet tenkte jeg at det kunne gått langt roligere for seg. Moderne ledelse innebærer ikke at bare ett menneske skal tenke og holde styr på alt. Mennesker vil gjerne være medbestemmende, de vil oppleve medansvar og at de blir verdsatt som noe mer enn lydige tjenere. Hvordan dette praktiseres i næringslivet og andre virksomheter kan nok være ganske ulikt. Det er ikke så lenge siden jeg hørte en kvinne si sint til sin mann at han snakket som en formann. Hun var åpenbart lei av å arbeide ut fra ordre. Hver og en av oss vil i stor grad bestemme selv, blir ledelsen for stram, kan samarbeidet bli en utfordring. Ledelse er en balansegang i samarbeid, felles visjon og gjensidig forståelse. Det er mellom menneskene som møtes i arbeidet, og det oppstår kontinuerlig konflikter.

Frie, skapende mennesker

Jeg begynte som lærer i steinerskolen på midten av 80-tallet. Da var skolen fremdeles preget av 70-tallets allmøter, og ledelse var et fremmedord. Alt skulle bestemmes av kollegiet i konsensus. Vi skulle samtale og lytte til hverandre og komme til en enighet utfra en forståelse for hverandres perspektiv og en helhetstanke for skolen og elevenes beste. Dette gikk greit noen år, men ofte viste det seg at noen bestemte mer enn andre, og at det derfor fantes en skjult ledelse. Da myndighetene påla steinerskolene å ha en daglig leder, opplevde de fleste skolene at det var greit å ha en leder som alle visste hvem var. Myndighetene trengte en som kunne stilles til ansvar for deres økende kontrollbehov og kvalitetssikring.

Ingen ønsket en autoritær leder som skulle bestemme alt. En grunnforutsetning i steinerpedagogikken er at den enkelte lærer skal være et fritt skapende menneske. Men man blir hverken fri eller skapende hvis man må leve med alle bekymringer om økonomi, offentlig rapportering, interne konflikter, misfornøyde foreldre osv i tillegg til det viktige arbeidet som skjer i klasserommet. Det trengs en ledelse som tar seg av alle slike oppgaver. Å bære alt lederansvaret kan være for mye for en person, og de fleste skolene har derfor en aktiv ledergruppe. Ledelsesmodellene varierer mellom hver skole; noen har skapt sine egne modeller mens andre har hentet inspirasjon fra danske Marjatta, tyske rådgivere innen antroposofisk ledelse eller ulike virksomheter som har hentet sin inspirasjon fra nederlandske Bernard Lievegoed.

Et grunnmotiv i disse styringsformene er at ledelsen skal delegere ansvar og sørge for at alle kan bidra med sitt beste. Alle medarbeiderne skal kunne oppleve et eierforhold til skolen og at den ikke kun er en arbeidsplass. I gode dager skal ledelsen tjene fellesskapet, men i krise­situasjoner må ledelsen ha rom til å ta selvstend­ige grep. Det finnes mange gode intensjoner og mange veluttenkte strukturer, men det er ikke primært målsetting og form som avgjør om det oppstår kaos og konflikter. Det avgjørende er hvordan vi klarer å ta de gode intensjonene inn i vår daglige praksis.

Antisosiale drifter

I 1918 holdt Rudolf Steiner flere foredrag om det han beskrev som sosiale- og antisosiale drifter hos mennesket. Han beskrev hvordan mennesker lett kan danne seg forestillinger om hvordan samarbeid og samliv skal fungere. Vi kan gå på kurs å planlegge det vi mener er de beste ytre forhold, men det hjelper lite hvis vi ikke er bevisst at vi mennesker også har sterke antisosiale drifter. At vi har sosiale drifter fikk vi tydelig oppleve i koronaisolasjonen. Både elever og lærere led under mangel på direkte menneskelig kontakt. Vi vil så gjerne være sam­men, men hvorfor oppstår det da konflikter? Jo, sa Rudolf Steiner, det er fordi menneskene også er antisosiale. Når noen snakker til oss, fortsetter Steiner, så kan vi sovne i underbevisstheten. Det betyr at selv om vi hører, så får vi ikke egentlig med oss det den andre sier. Dette med å sove i underbevisstheten høres kanskje litt merkelig ut, men jeg tror at fleste har opplevd at andre ikke har forstått det vi har sagt. Å ta inn over seg andres tanker vil ofte innebære at vi må forandre på våre egne, og det kan være svært krevende. Skal vi overvinne dette antisosiale, må vi anstrenge oss til det ytterste for å forstå hva andre sier. Samtidig som vi må være villige til å revidere våre standpunkter og meninger. Dette er helt grunnleggende for alt samarbeid. En ledelse må være spesielt aktiv i å lytte seg inn i medarbeiderens situasjon, men medarbeid­erne må også aktivt lytte seg inn i ledernes situasjon og ansvar.

En annen antisosial drift som Rudolf Steiner beskriver, er at vi har lett for å bedømme andre mennesker ut fra førsteinntrykket. Men dette inntrykket er som oftest feil. Dette fenomenet er også omtalt i Daniel Kahnemans bok. Der beskriver han hvordan vi i den raske del av tenkningen ofte trekker helt gale konklusjoner. Vi må hele tiden være nysgjerrige på hvem de andre er, og fri oss fra fordomsfulle førsteinntrykk. Aktiv interesse for andre er grunnlaget for all kjærlighet, og dermed også for virkelig samarbeid.

Det er også vesentlig hvordan vi tenker og snakker om andre. Ifølge Steiner er baksnakking det verste vi kan gjøre. Snakker vi negativt om de som ikke er til stede, vil det dannes negative krefter som vil forsure arbeidsmiljøet. Derfor ga Steiner de første lærerne ulike meditasjonsøvelser som skulle forsterke deres evne til en sosial, positiv, fri og ikke- dømmende relasjon til andre mennesker.

Klasseledelse

En lærer er en leder. Det finnes mange praktiske forhold læreren må ha orden på i sin klasse­ledelse, men også her gjelder det å være oppmerksom på de antisosiale driftene. En lærer må lytte aktivt til elevene og unngå å bedømme de unge. Dette er egenskaper vi også bør prøve å utvikle hos elevene. De skal ikke bare trenes til å lytte til læreren, men også til hverandre, og de må unngå å danne seg for fastlåste bilder av hverandre. Dette kan gjøres på ulike måter på ulike klassetrinn, men jeg opplever at å formidle moralske kvaliteter gjennom fortellinger virker bedre enn å gjenta moralske prinsipper eller formane om god oppførsel. Ved å ha allsidige aktiviteter i klassen vil også elevene få et mer nyansert bilde av hverandre.

I min siste klasse hadde jeg noen gutter som snakket negativt om andre mennesker. Når vi hadde vært på en utflukt, fikk jeg høre nedsettende kommentarer om mennesker vi hadde møtt. De var heller ikke nådige mot elever i de andre klassene. Gjentatte ganger ba jeg dem om å slutte med å nedvurdere andre mennesker. Men formaningene skapte ingen endringer. I avslutningstalen prøvde jeg en ny vri. Jeg ga dem rett i at alle mennesker er rare, men at et godt livsråd er å prøve å legge merke til det positivt rare hos de andre.

Indre utvikling

Å være en god lærer, medarbeider, ektefelle eller samboer krever at vi styrker våre individuelle sosiale egenskaper. I steinerpedagogikkens grunn­lag, antroposofien, er det mange hjelpemidler til selvutvikling. Det finnes øvelser vi kan gjøre og mange tekster å lese for å oppnå en dypere innsikt i hva det er å være menneske.

Læreren må arbeide aktivt med dette for å bli best mulig i stand til å møte det enkelte barn med det de trenger i hver situasjon. En åpen, fordomsfri, lyttende og aktiv tilnærming er nødvendig. Det dreier seg ikke om en oppskrift man kan følge, men om å arbeide med seg selv og utvikle sine intuitive egenskaper. Å arbeide med de sosiale og antisosiale aspektene er vesentlig. Det samme gjelder for de som vil bli gode ledere. Uansett rolle i skolen og arbeids­fellesskapet, er det i det mellommenneskelige felt vi arbeider.

Jeg har hatt god nytte av en øvelse som Rudolf Steiner kaller indre ro. Den innebærer at man setter seg ned, finner ro og prøver å iaktta seg selv utenifra. Hvem er nå dette underlige mennesket, hvordan har det oppført seg i dag, hva er det som driver det? Mest mulig objektivt og undersøkende skal en forholde seg til seg selv. Denne øvelsen gir en økt selvinnsikt og kan bidra til at du blir en god leder og en god medarbeider.

Arne Øgaard

Arne Øgaard realfagslærer på Steinerskolen i Moss, videregående trinn og norsk redaktør i Pengevirke. Han har blant mye annet skrevet boka «Mennesket er usynlig – mitt møte med antroposofien».