«Ikke gå der, det er flytende lava!» En andreklassing hopper fra stein til stein og videre bort til noen store fururøtter. Der er han trygg. Jeg følger etter sammen med resten av andreklasse. Vi har startet dagen sammen ute påring og nå går vi – én etter én – etter ekspedisjonslederen. Vi øver motorikk, kondisjon, balanseevne og samarbeid. Og selvfølgelig
Arkiver: Artikler
Hvorfor skal vi ha kroppsøving?
Anne-Mette Stabel stilte spørsmålet «hva skal vi med skole?» i sin bok med samme tittel, og det er et godt spørsmål. Hva er vår legitimering av det vi driver med? Hvis vi ikke har en grunn for å være, hvorfor være? Derfor harjeg her prøvd å sammenfatte noen tanker om hvorfor kroppsøving har en berettiget plass på bordet i vår
Å bli seg selv gjennom religionsfaget
Undervisningen i religionsfaget bærer et stort, og kanskje tidvis tungt, ansvar på sine skuldre. Samtidig bærer faget i seg en eksepsjonell mulighet som ikke må glemmes: gjennom møtet med etiske og moralske motiver får barna anledning til å stille store spørsmål om livet. Dette igjen vil være helt grunnleggende for den kritiske tenkningen. «Livsmestring» som fag kan også sortere under
Resitasjon
Hva det egentlig innebærer å bruke stemmen og språket til å uttrykke seg, er noe vi kanskje ikke tenker så mye over i det daglige. Språket og stemmen blir, etter hvert som de mestres, nærmest til en del av kroppen. Veien fra tanke til tale blir kortere og kortere. Og godt er det. Tenk om vi hele tiden bevisst måtte
Helsepedagogikk og sansepedagogikk som alternativ metode i klasserommet
I dagens klasserom kan vi lett kjenne på maktesløshet, i møte med utfordrende adferd, ulike former for uro eller mistrivsel. Barns adferd er imidlertid alltid et utrykk for noe. Kanskje forteller de oss at det er vanskelig å følge undervisningen eller oppholde seg i klasserommet. Her gis vi som lærere, pedagoger og samfunn en spennende mulighet – til å forstå.
Ut av klasserommet, inn i demokratiet
I sin vidunderlige bok, Utdanningens vidunderlige risiko, maner Gert Biesta fram et svært viktig poeng om undervisning og læring: Læreren har aldri noen garanti for at elevene lærer det man ønsker at de skal lære. Mange,især aktører utenfor skolen, vil oppfatte dette som uhørt: Vet dere ikke hva dere driver med? Men Biesta har helt rett. Noe av begrunnelsen har gir
Fantasi og selvstendighet i skolens ånd
«De kan lett forestille Dem hvordan en slik sak ville ta seg ut der hvor det er «orden i huset». Først kunne man gå inn i A-klassen hvor det naturligvis undervises efter den metode som ansees for best. Så komme De inn i B-klassen. Ingen annen forskjell enn at det sitter andre barn ved pultene. Nøyaktig den samme drill, for
Høsten i barnehagen
I steinerbarnehagene bruker vi mye tid på ulike gjøremål i løpet av en dag. Vi lager mat, henger opp klesvasken, gjør hagearbeid, koster, raker, måker snø, klipper gress, plukker bær, rydder og vasker. Mye av dette er oppgaver man ofte føler at man må gjøre, og det kan kjennes ut som om det tar tid bort fra barna og våre pedagogiske oppgaver.
Å sprenge fjell med elevene
Elevene på 4. trinn skal beskjeftige seg med de førindustrielle yrkene som; bonden, fiskeren, gjeteren, bergmannen … Det som preger disse periodene er at elevene skal gå løs på fenomenene med alle sine sanser, og fremfor alt, med hånden og kroppen. Det gjelder «å bli kjent med menneskers liv og arbeid i jordbruk, fiske, skogbruk, smie, gruvearbeid, håndverk og handel
Mer enn en arbeidsbok
Mer enn enarbeidsbok I ett og alt vi steinerpedagoger tar for oss, handler det først og fremst om å støtte og styrke elevens forbindelse med lærestoffet. Kunnskap er til syvende og sist ikke et spørsmål om mengde, men om kvalitet, eller altså om dybde, den inderlige forbindelsen mellom stoffet og eleven. Betyr det vi har gjort noe for den enkelte